Andakt

I år er det 10 år siden den tragiske forbrytelsen i regjeringslokale og på Utøya skjedde. Ti år siden et menneske satt og planla at han hadde rett til å sette verdi på andre mennesker ut fra politisk mening, religiøs oppfatning eller hudfarge.

Resultatet ble tragisk. Det er 20 årsiden Benjamin Hermansen ble drept en kveld, bare for at noen ikke likte hudfargen hans. Det er bare noen år siden Johanne Ihle-Hansen ble drept av samme grunn av sin stebror. Det er bare ca 80 år siden mennesker satte i gang med verdenshistoriens største forbrytelse, et industrialisert masse mord på jødene, bare fordi at de var jøder.

 

Da tenker jeg på skapelsesberetningen hvor Gud sier: «la oss skape menneske i vårt bilde og i sitt bilde skapte han oss, og han så det var såre godt».

 

Når jeg leser det bibelverset og ser utover verden og tenker på alle de som har levd før meg, og de som lever her å i lag med meg. Da ser jeg det ufattelige mangfold og rikdom det er i ulikhetene blant mennesker. Så tenker jeg IKKE at Alle er like, men noen er likere.

Nei Gud skape i sitt bilde, og det står ikke noe mere. Han skape ikke en kladd for så å skape noe bedre. Han

skape menneske i sitt bilde.

 

Tenk så fantastisk når jeg får lov å ha konfirmanter og jeg kan se dem inn i

øynene, så ser jeg Gud, eller når jeg ser Tanja, sjefen min inn i øynene så ser jeg Gud, eller når jeg ser en ny landsmann eller kvinne, eller flykninger som har hatt en lang og vond reise for å komme hit, så ser jeg Gud. Alle sammen representerer vi en liten mosaikkbitt av bilde på hvem Gud er.

 

Det sier masse om oss mennesker, men det sier også mye om at Gud ikke lar seg fange i menneskelige oppfatninger og meninger om hvem han er. Vi har en kjedelig diskusjon på Vår far i himmelen, el vår mor i himmelen el Gud du som er i himmelen. Gud lar seg heller ikke fange opp i våres forståelse av kjønn. Gud er gud og ikke enn mann. Derav er både mann og kvinne skapt i Guds bilde.

 

Vi kan bare lovprise mangfoldet og hver gang vi treffer noen vi opplever som litt underlig, rar, annerledes, ja litt merkelig. Så har vi bare sett litt mere av gud som skapte oss.

 

I kristendommen så burde det være kjærligheten som er navet, kjærligheten som holder oss troende sammen i vårt felleskap. Elsk din gud og så din neste. Jesus fortelle mye flott om å elske vår fiende. Dette kan være vanskelig og tøft enten en traff hen på slagmarken, i gasskammeret eller innenfor hjemmets fire vegger. Men, de er også skapt i Guds bilde, dog ikke i handlingen som de utfører, men som mennesker. Og vi skal som felleskap forholde oss til dem som det. Derfor har vi i Norge, ikke dødsstraff, men et humant rettsvesen som dømmer folk til en ny mulighet når de har endt soning.

 

Vi setter oss ikke til doms over andres menneskeverd som kristne, vi burde i hvert fall ikke gjøre det. Som kirke har vi flere viktige oppgaver, men en av de viktigste er alltid å holde det ukrenkelige menneskeverdet opp som en påminnelse på hvem Gud er og hvem vi er. Og huske på det Jesus sa, det du gjør mot en av mine aller minste, det gjør du også mot meg.

 

 

Av Edgar Stark Dobie-Njaastad

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"