Når Jesus sier noe som disiplene reagerer på, er det som regel Simon Peter som tar ordet på vegne av de andre. Derfor så nok Jesus tidlig at han var et lederemne. Men den godeste Peter hadde en lang vei å gå før han kunne bli den første lederen i den nystiftede kristne kirken. Bare se på denne replikkvekslingen mellom Jesus og Peter like før den siste påska:
28 Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. 29 Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, 30 for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
31 Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. 32 Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» 33 Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» 34 Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» Luk.22,28-34
Peter var forresten en ekte nordlending – i den forstand at han kom nordfra i Israel. De som kom fra Galilea, hadde en annen dialekt enn de som bodde i Jerusalem. Det var også dialekten som røpet ham da han prøvde å få varmen i kroppen sin ved bålet på gårdsplassen utenfor øversteprestens hus. Da han ble avslørt som en av disiplene til Jesus, blånektet han for å ha noe med den karen å gjøre. Tre ganger gjorde han det. Da gol hanen. Og da kom han på Mesterens ord. Da står det at «han gikk ut og gråt bittert» over sitt eget svik.
Simon Peter ble tatt til nåde, og ble vist tillit. Ja, det var nettopp ham Mesteren valgte ut til å bygge den framtidige kirken på. Så det er håp for alle storkjeftede nordlendinger som er store nok til å innrømme sine feil og nederlag.
av Odd Eidner