Opprinnelig betegnet altså fastelavn kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager langfasten i forkant av påsken. Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Fastelavn er en slags oppladning til fasten. Fastetiden er en forberedelsestid. Vi skal forberede oss til påske, gjennom 40 dager skal vi se framover mot påskens drama. Fortellingen om Jesus lidelse, død og oppstandelse er en påskekrim av en annen verden. Skjønner du noe av den? Jesus prøvde å forberede vennen sine på det som skulle skje. Slik forteller Lukas:
Jesus forteller tredje gang at han skal lide
Jesus tok de tolv lærlingene med seg bort fra folk. Han sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem. Alt profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal skje. Menneskesønnen skal bli utlevert til fremmede folk. De skal håne ham og mishandle ham og spytte på ham. De skal piske ham, og de skal drepe ham. Men han skal stå opp igjen den tredje dagen.» Lærlingene skjønte ikke noe av dette. Det var skjult for dem. De forsto ikke hva Jesus sa. Lukas 18,31-34
Det er en interessant detalj at denne fortellingen er plassert rett før fortellingen om hvordan Jesus gir en blind mann synet. Det fins flere måter å være blind på. Hva vi ser, og hva vi ikke ser er resultat av hvordan vi forholder oss til verden. Hvorfor må noen lide? Kan vi helbredes? Hva er umulig? Er det mulig å overvinne lidelse, ondskap og død? Påskens drama inneholder alle de store spørsmålene; vi er kanskje ikke så ivrige etter å gå inn i dem? Askeonsdag starter veien mot Jerusalem, 40 dager faste, og tid til å gruble på de store spørsmål. Så da lader vi opp med fastelavnboller på søndag, og fleskepannekaker på feitetirsdag før alvoret tar til.
av Heidi Strand Mathisen