Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham. Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker. (Lukas 2,40–52)
«Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» For gutten er det selvsagt hvor han hører til. Foreldrene derimot er selvsagt redd når de ikke finner han. 3 dager i engstelse. Det er lett å sette seg inn i foreldrenes situasjon. Det er det Jesu liv stadig er, dette møte mellom det helt alminnelige, det djupt menneskelige og det guddommelige. Gjetere, engler, stjerner og vismenn. Gud er midt iblant oss. Hvilken åpenbaring!
God helg!
av Heidi Strand Mathisen