Bibelen er full av formaninger, påbud, forbud og advarsler. Noe annet ville vært rart. Vi mennesker lærer jo litt tregt. Vi må få det inn både med storslegga og teskje, og enda klarer vi ikke å få ting rett og godt.
De aller fleste anbefalingene og advarslene som står i bibelen har vi erfart og forsket masse på, og vi er stort sett ganske enige i at det er gode råd. Spis grønnsaker, elsk din enste, tilgi der du kan, hvil og stress ned, ikke drep, stjel, misunne, baksnakke og driv med utroskap i tide og utide osv. Gjør du dette vil det få konsekvenser. For deg og for andre. Det er ikke noe hokkus pokkus i dette. Vi skjønner at det er gode råd, selv om vi ikke følger dem til punkt og prikke.
Bibelen advarer oss spesielt mot rovdrift, stormannsgalskap, grådighet og egoisme. Den sier noe om hvilke konsekvenser ting kan få for oss mennesker. At det vi gjør også vil få konsekvenser for de kommende generasjonene. Det er ganske innlysende anbefalinger og advarsler.
Vi mennesker er ikke så veldig begeistret for å bli veiledet. Vi liker ikke å få fortalt hva vi skal gjøre. Vi vil helst finne ut av tingene selv, og vi vil gjerne ha frihet. Dessverre kan prisen for enkelte typer frihet være ganske høy, og noen ganger kan frihet skli inn i ansvarsløshet og gå på bekostning av andres frihet.
Men av og til skjer det ting i livet, som er for store og for vanskelige og for ukjente til at vi vet hva vi skal gjøre, eller kan gjøre. Da vil vi gjerne at noen forteller oss hva vi skal gjøre. Da vil vi ha tydelig beskjed. Da liker vi ikke ord som gir rom for tolkning, slikt som anbefalinger, anmodes om, bør, kan og gjerne. Da vil vi ha skal, må, påbudt, forbudt og konsekvens av å ikke høre etter.
Balansegangen er vanskelig. For et lydig folk er et farlig folk, det har mange nasjoner lært. Men ett opprørsk folk er ikke noe bedre i en krise. Da er det veldig greit hvis man fra starten av, har hatt et regelsett som regulerer levesettet på en måte som gagner samfunnet som helhet, og samtidig gir frihet til å leve ut sin individualitet og dekke sine nødvendige behov.
En Gud som sier han er sannheten, livet, lyset, veien, kjærligheten og nåden er ikke en Gud som sender pandemier, katastrofer eller andre straffedommer over oss. Den tiden er over. Jesus har fikset det. Nå er det dessverre slik at vi ikke kan skylde på noen andre enn oss selv. Men advarslene er likevel gyldige. Det er vi som roter det til, og det er vi som må leve med konsekvensene.
Heldigvis er vi ikke helt alene om å rydde opp i rotet vårt. Gud hjelper til. Der det gode rår, der er kjærligheten stor. Der hvor offervilje, gjestfrihet og omsorg for de svakeste er grunnverdiene, der er Gud, midt i blant oss i alt som er vanskelig. Det er Gud som gir styrke og kraft til å stå i kaoset.
Der noen må betale prisen for andres feile valg, er det også noen som hjelper til. I enhver krisesituasjon er det mange som hjelper til. De viser omsorg for fremmede, redder liv der de kan, trøster og reparerer. De har Guds lov med seg i hjertet sitt. De står i kampen mot voldsomme destruktive krefter, med en kraft og et mot som er av en annen verden. Guds verden. Og når noen likevel må gi tapt, er det en god, nådig og kjærlig Gud som venter på andre siden.
For noen få måneder sang vi: «Englene synger høyt i kor, synger om fred på vår jord. Verden var aldri helt forlatt, en stjerne skinner i natt» - Det gjelder fortsatt, selv om verden ikke er helt som den var for litt siden.
av Heidi Maria Sørensen