Etter hvert stilnet det litt, temperaturen sank noen hakk, og den grå hverdagen kom tilbake. Mange ungdommer trakk seg unna det kristne fellesskapet. Noen var skuffet og fant ikke det de søkte, eller fant noe annet og bedre. Men jeg og mange andre ble værende der, og vokste oss inn i kirken.
Hva var det som utgjorde forskjellen?
Det kunne være tilsynelatende tilfeldigheter – en venn, en opplevelse, et møte… Men før eller siden kommer vi alle til et punkt der vi må gjøre et bevisst valg.
Disiplene kom også til det punktet. De valgte Jesus en gang. Men de måtte velge ham på nytt. Og Jesus lot dem velge fritt – uten å binde dem: ”Vil også dere gå bort?”
Det er da Peter står fram og setter ord på det de alle tenker: ”Herre, hvem andre skal vi gå til? Du har det evige livs ord…”
Jeg kjenner meg igjen. Jeg har vært gjennom den samme prosessen. En slags eliminasjons-metode, hvor jeg stilte alle aktuelle alternativer opp ved siden av hverandre. Så stemte jeg ut det ene etter det andre. Til slutt ble jeg stående igjen med det beste alternativet – det eneste som dugde.
Det er ikke nok å gjøre dette en gang for alle. Jeg har måttet gjøre det flere ganger. Og hver gang har Jesus stilt meg fritt, uten å gi meg dårlig samvittighet. Men hver gang har jeg endt opp med det samme spørsmålet, og det samme svaret: ”Herre, hvem andre skal jeg gå til?! Du har noe som ingen andre har – det evige livs ord!” Joh.6,66-69.
Ha ei velsignet helg!
av Odd J. Eidner