Men at det er en viktig del av kristnes liv og trosutøvelse, det er i alle fall de lærde enig om.
Personlig var jeg godt over 40 år før jeg fikk mot til å prøve meg på en runde rundt alteret.
Det var "dipp'n go" som noen litt humoristisk kaller det når man går på rekke og får utlevert en tørr minikjeks, eller oblat som det heter, og selv dypper den i vinen før man går videre.
Det var mer overkommelig for meg, enn å stå på kne rundt alterringen skulder mot skulder med fremmede, i mange og lange minutter før og etter brød og vin. Jeg opplevde det som såpass utfordrende at jeg sto over i mange år. Dessverre, må jeg nesten si i dag.
Nå derimot, etter noen år med trosutvikling og åndelige prosesser, har nattverd blitt en nødvendighet for meg. Det var kanskje det som gjorde det så utfordrende for meg i starten, det ante meg nemlig at det ville ha en betydning for meg. Jeg mistenkte at det kunne ha en påvirkningskraft utenfor min kontroll, og det var jeg ikke særlig ivrig på.
Nå derimot gleder jeg meg til nattverd, og føler meg nesten litt snytt hvis det ikke er med i gudstjenesten.
Etter en særdeles oppløftende nattverdsopplevelse skrev jeg denne sangen, som Tor Arne Grønbech har laget en nydelig melodi til.
Brødet fra Kristus
Brødet fra Kristus sin levende kropp, vekker sin livskraft i min.
I tillit til Ham jeg følger hans ord
og tar plass ved hans bugnende bord.
Varmen fra blodets pulserende vin fyller sin glede i meg.
Hjertet mitt fylles takknemlig og ømt,
Jeg er ønsket og blir ikke dømt
Gud holder meg trygt i sin evige pakt, jeg er elsket og båret av ånd.
Den løfter meg opp og fører meg frem,
bærer meg varsomt hjem.
av Heidi Maria Sørensen