Nytt år og nye muligheter?

Starten på det nye året gav meg ikke den samme følelsen av å starte med blanke ark, som det vanligvis gjør. Det var mer som å klatre oppover mot fjelltoppen, tenke at nå er jeg snart på toppen, for så å oppdage at det er flere bakker igjen, og faktisk litt vanskelig å anslå hvor mange det er og hvor lang tid det vil ta å nå målet.

Hva gjør man da? Tja, det kan jo være lurt å ta seg en pust i bakken, kikke litt nedover å se hvor mange bakker man faktisk har gått allerede. Kanskje fins det noen sjokoladebiter eller annet i sekken som kan gi litt krefter til å ta fatt igjen.

For noen ble sikker julefeiringen en slik rast i bakken, mens andre har tatt ekstra mange tunge bakker, i form av ekstravakter, frivillig innsats, smittesporing, informasjonsarbeid, ekstra vasking osv.

Hvordan vi får tatt denne lille pusten i bakken, er nok ulikt, men den er viktig for å hente krefter til de siste kneikene oppover. Det kan hjelpe på motivasjonen å se på det vi allerede har greid. Jeg kjenner på gleder og stolthet over hva vi får til når vi står sammen. Jeg er imponert over hvor mange flinke og hjelpsomme folk det er her i vår lille kommune!

I denne situasjonen hvor vi oppfordres til å holde oss hjemme og være minst mulig sammen, er det lett å tenke at vi er alene, men saken er faktisk at akkurat dette er vi alle sammen om.

Vi får kikke oss litt rundt og smile litt over munnbindet: «Jaja, så var vi her da, skal tro hvor mange bakker det er igjen? Vi tar følge her så greier vi det nok!»

Markus 1,3-11

3  En røst roper i ødemarken:
           Rydd Herrens vei,
           gjør hans stier rette!
4 Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. 5 Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. 6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. 7 Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.» 9 På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. 10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. 11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»

Søndagens tekst kan virke litt langt unna vår virkelighet nå. Det som treffer meg mest her er Guds tydelige bekreftelse til sin sønn: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» En slik bekreftelse, det trenger vi! Du er elsket! Du er viktig! Vi trenger deg! I kampen vi nå står trengs vi alle, alle er vi viktig for å vinne denne kampen, hvis noen gir opp, taper vi alle. Fordi vi alle er verdifulle og elsket; har vi ingen å tape. Fordi du er elsket, det er derfor du ikke skal gi opp, men bevare håpet, kampviljen og ta fatt på de siste bakkene.

 

av Heidi Strand Mathisen

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"