Hun spurte presten om hun kunne få tilgivelse. Gud tilgir, men bare på vegne av seg selv, ikke på vegne av menneskene som er såret, de eier sin egen tilgivelse, svarte presten. Men damen fikk syndsforlatelse etter kirkens ordninger.
Et år senere kom damen tilbake. Det hadde ikke hjulpet. Det føltes så vondt. Hun hadde forsøkt å få tak i noen hos skattemyndighetene for å få betalt det som skulle vært betalt den gangen, men de ville ikke ha pengene hennes, slikt måtte skje i ordnede forhold. De kunne ikke ta imot en gave på denne måten, og dessuten var saken så gammel!
«Er det noe jeg kan gjøre for å lette hjertet mitt?», spurte damen. Da kom presten på boten, dette litt gammelmodige begrepet. Som ikke gir tilgivelse, men som blir noe håndfast man kan gjøre for å gjøre opp for seg. «Gi den summen du tror du vant den gangen, til noen som trenger det.» Den julen gav kvinnen 20 000,- til Kirkens Bymisjon. Hun fikk en slags bot.
Denne søndagen er det bots- og bønnedag. I Norge har den har falt på denne søndagen siden 1950. Før kom disse dagene oftere. På 1600-tallet het det Bededag, og forekom i perioder ukentlig. Nå er det bare en gang i året. Da oppfordres vi til å sjekke ut om det er noe vi bærer på, noe som ikke ble helt som vi skulle ønske det ble. I dag er det mest «parkeringsbot» og «fartsbot» som gir mening for oss, men det handler om noe av det samme. Å gjøre opp for seg når man tråkket litt feil. Å betale 1000,- i fartsbot tar ikke bort at du kjørte for fort, men du har gjort opp for deg igjen.
Kan vi gjøre bot på andre måter når det ble litt skjevt? Ved å gi litt av vårt, gi seg selv en hjemmelekse med å gjøre noe som kan få balansen litt bedre igjen? Kanskje kan en bot være å gjøre en god gjerning hver dag. Det trenger ikke være en stor sum, slik damen i fortellingen gav, men et ord, en handling.
Jeg tror vi har godt av slike annerledesdager, og at vi kan bruke dem til noe nyttig og godt for oss selv og relasjonene vi har i livene våre. Og jeg tror det er enklere å gå videre når man har gjort opp for seg.
av Silje Kristin Meisal