«Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.»
Vi finner også det budet som Jesus senere løfter frem som det andre budet som hele loven hviler på.
«Du skal ikke bære hat til din bror i hjertet, men du skal tale landsmannen din til rette, så du ikke fører synd over deg for hans skyld. Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til landsmennene dine, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.»
Med så mange leveregler blir det lett til at man henger seg opp i hva de andre gjør, fordi det er ofte slik at om ikke du følger reglene, så går det også ut over meg. Slik er det også i dag. Om du bryter fartsgrensene kan det lett få konsekvenser for meg og min sikkerhet. Dersom du snyter på skatten vil det medføre konsekvenser for samfunnet. Dersom du ikke bryr deg om coronatiltak kan det få konsekvenser for dem rundt deg.
Slik var det nok også den gang. Det var ganske streng internjustis. Samtidig var det også forståelse for at det var umulig for menneskene å følge alle reglene. Det er fort gjort å glemme seg bort. Men det måtte sones. På den tiden betydde det ofte at man måtte ofre noe til Gud i tempelet. Kanskje gikk det litt sport og prestisje i å følge reglene. Kanskje ble det å følge reglene viktigere enn noe annet for mange. Dersom du ikke bare risikerer alminnelig jordisk straff, men også risikerer at du og dine etterkommere i 3-4 slektsledd blir straffet om du surrer med på bud og forbud så passer du kanskje mer på. Enda viktigere blir det noe dersom du og dine vil bli belønnet i 1000 slektsledd om du klarer å holde deg til alle reglene. Det er kanskje ikke så rart at det ble noen regelfanatikere og prinsippryttere. Det er kanskje ikke så rart at det ble veldig viktig å kunne alle reglene og forstå dem rett. Det ville jo vært tungvint å måtte slå det opp hver gang du skulle gjøre noe, så fokus på å lære og følge reglene fra dag en var nok regnet som lurt.
Men så kommer Jesus! Han sier dette om budene og loven. «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» Hva vil det si? Skal alle de vanskelige levereglene være avgjørende? Eller betyr det å oppfylle noe annet.
En som virkelig forsto seg på disse reglene spør Jesus: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Jesus svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand hele ditt sinn og av all din kraft.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe annet bud er større enn disse’ og på disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Den skriftlærde sa da til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.» Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.»
Jesus bruker også lignelsen om den barmhjertige samaritan for å demonstrere hva han mener. Gjennom sitt liv og virke sammen med disiplene demonstrerer han hvordan loven skal sees gjennom nåden og kjærlighetens briller. Når disiplene går ut og forteller om det revolusjonerende som har skjedd er det ingen tvil hos dem om hva som er det viktigste i Jesu lære.
«Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven.»
«Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. Men når dere biter og glefser etter hverandre, så pass dere, så dere ikke eter hverandre opp!»
«Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett.»
Så enkelt, og så vanskelig er det. Følg reglene, reglene er der for at vi skal kunne leve godt sammen. Vi mennesker trenger regler. Men vi må huske at reglene er der for at vi skal få hjelp til å behandle hverandre bra. For at vi skal unngå å skade hverandre. Kjærlighet og nåde til medmennesker skal alltid stå over reglene. Hvis ikke blir reglene et problem.
Av Heidi Maria Steinback Sørensen