Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er deg tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!» (Lukas 5.22-26)
Denne teksten dukket plutselig opp i dag. Den er velkjent for mange. Jeg begynte å tenke sånn rent konkret, hva er det som egentlig skjer her. En lam mann, som aldri har gått før, har sannsynligvis ikke mye muskler i beina, han har kanskje aldri stått oppreist, aldri lært å gå, aldri lært å holde balansen. Han har vært liggende og sittende hele livet. Avhengig av andres velvilje og hjelp. Hele kroppen hans er påvirket av dette. Å være lam er mye mer omfattende enn å være slapp i beina. Det påvirker hele din tilværelse, hele ditt liv, alle dine relasjoner.
Jesus sier «Ta båren din og gå hjem!» Det er en ordre, faktisk. Med utropstegn bak. Mannen gjør som han får beskjed om. Han reiser seg og tar båren sin, ja til og med det gjør han, bærer sin egen båre ut av rommet, ut gjennom folkemengden. Det i seg selv er et balansekunststykke. Og folk blir helt forfært!
Men for Jesus er dette bare noe han gjør i tillegg til det som er viktigst. Han får mannen opp å gå for å gi autoritet til det faktum at han har tilgitt alle syndene til den samme mannen. Det er dette som er det virkelige miraklet, selv om det forsvinner litt i ståheien over at han plutselig kunne gå.
Jeg lurer på hvilke synder denne lamme mannen hadde på sin samvittighet. Kanskje han hadde begjært både sin nestes eiendom, buskap, ektefelle og friske bein? Kanskje han hadde forbannet gud og hvermann for sin skjebne? Kanskje han hadde blitt lam etter et idiotisk innfall og hatet seg selv for det? Kanskje han var bitter og hatefull og tyranniserte sine omgivelser?
Det er lett å tro at Jesus tilga småtterier hos gode mennesker som var urettferdig behandlet, og helbredet bare snille og fromme folk, men Jesus tilga ALLE syndene til hele gjengen. All vår utilstrekkelighet, alle våre feiltrinn, alle våre mørke hemmeligheter, all vår edder og galle som vi kan spy ut over hverandre i selvrettferdig harme.
At det var et mirakel for mannen på båren at han plutselig kunne gå, og dermed begynne å leve livet sitt på en annen måte er det ingen tvil om, men også for denne oppreiste mannen var det viktigste at Jesus tilgav han alle syndene hans. Hvis ikke ville han kanskje ikke kunne gledet seg over å kunne gå.
av Heidi-Maria Steinback Sørensen