Det er ingen tvil om at Gud er fornøyd med verket sitt. Han gjør seg ferdig og ser at det er svært godt! Ikke bare godt, men svært godt!
Hvor mange av oss kan se på verden i dag og med et oppriktig hjerte si at vi synes det er svært godt, det vi ser?
De fleste av oss vil kanskje ved første øyekast se en kaotisk verden, full av krig, sult, vold, fattigdom, lidelse, ondskap og ekstremvær? Ikke særlig godt noe av det.
Men hvis vi ser én gang til? Lever vi egentlig i en kaotisk og ond verden? Eller er Guds skaperverk fullt av orden og svært gode ting?
Er ikke det onde vi ser resultater av våre egne svært dårlige valg?
Er det ikke oss tullinger som vaser rundt og tar avgjørelser i maktrus, drevet av grådighet, egoisme og redsel for å ikke være bra nok som er årsaken til mesteparten av det som ikke er svært godt i verden?
Vi er forsiktig med å snakke om ondskapens kilde i dagens livsyns-nøytrale eller -åpne samfunn. Men la oss kalle det Fristeren og Løgneren. De kreftene som får deg til å tro at du kan få makt, ære og berømmelse bare du er villig til å selge sjela di, kneble samvittigheten, bli likegyldig, lyve, stjele og drepe. Det som får deg til å tro at du kan komme unna med det, og at det er verdt det. Det er sterke krefter som har grepet hjertet når noen blir villige til å invadere land, torturere mennesker, misbruke slaver, drepe av prinsipp og ødelegge hav og atmosfære for makt, penger og falsk beundring. Sterke krefter det er vanskelig å sloss mot alene.
Vi må alle sloss mot dem, i oss selv. Kanskje ikke akkurat på atomkrignivå i egne liv, men vi kan fort befinne oss i en maktkamp eller krigssone i våre relasjoner.
Da har vi blitt lurt. Vi har blitt fristet til å tro at det er verdt det. At den makten vi utøver er rettferdig. At krigen med alle dens ødeleggende konsekvenser er verdt å kjempe. Plutselig lyver vi, sier ting for å såre. Vi tror at kjærlighet og tilgivelse er det samme som tap. Vi ser Fienden i den andre og glemmer at Guds skapninger er svært godt. Hvis Løgneren har vært riktig effektiv, tror vi også at det er Gud som tillater krigen, ja kanskje vi til og med tror at Gud vil vi skal gå til krig.
Men Gud har gjort det helt klart for oss at den eneste krigen som betyr noe, er krigen mot Løgneren/Fristeren og den kampen trenger vi Jesus for å vinne.
Så selv om verden er full av konsekvenser av våre valg, på godt og ondt, så kan vi likevel se at Guds skaperverk, inkludert oss surrehuer, er svært godt. Vi tar gode valg også. Vi velger rett som det er å hjelpe der det trengs, dele det vi har, trøste den som gråter og elske vår neste etter beste evne. I kriser kommer ofte det beste og mest uselviske i oss frem. For vi er skapt av Den Gode, til det gode, for det gode. Og se det er svært godt. Egentlig.
Av Heidi Maria