Det er viktig å ha gode venner for å ha et godt liv. Vi trenger alle å ha «venna for livet, sånne er gode å ha,» som Halvdan Sivertsen synger om. Og Kolbein Falkeid sier det slik:
«Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.»
Jeg har nettopp sett filmen «Sulis 1907», som handler om de fattige gruvearbeiderne som blir utnyttet av ledelsen, og hvordan de greier å organisere seg til den første fagbevegelsen. Hovedpersonen Konrad får et tøft møte med arbeidslaget ved Hanken, og må bevise at han er god nok til å bli med i det hardbarkede miljøet. En av de viktigste replikkene i filmen er når arbeidslederen i Hanken gir ham sin godkjennelse ved å si: «Nå er du en av oss!»
Særlig for sårbare ungdommer er det utrolig viktig å oppleve tilhørighet og være en del av gjengen. Mange er villige til å gå veldig langt for å bli anerkjent av gruppa. Det er skremmende å se hvordan ungdom i Sverige som faller utenfor i samfunnet, er villig til å utføre bestillingsdrap for å bli godtatt av gjengen!
Den store Mester har gitt oss et motsatt ideal. Han sier: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner!» Dette var ikke bare tomme ord for ham. Han viste det da han gikk i døden for oss. Det er mange som har opplevd at Han er en trofast venn som vi alltid kan stole på!
Kanskje vi skulle bruke noen minutter til å tenke gjennom dette: Hvem er mine nærmeste venner som alltid stiller opp for meg? Og hvilken venn er jeg for dem som trenger mitt vennskap?
Ha ei velsignet helg!
av Odd Eidner