Snorre Sturlason (1178-1241) beretter: Mot vårparten 1022 for Olav Haraldsson (Olav den hellige (995-1030)) øster til Solør og kristnede den bygd. Sagnet forteller videre: Da det i kongens nærvær var avgjort at det skulle bygges en kirke,ble det uenighet om stedet. Olav avgjorde saken, i det han stående ved den kilde hvor han vannet sin hest - og som ennå bærer hans navn, skjøt ut en pil og erklærte at der hvor den falt ned skulle kirken bygges. Pilen falt ned i en "vaal" dvs. en stubbmark med kvisthauger like ved elvens (Glommas) bredd. Derav fikk kirken sitt navn (i dagligtale Vaalakirkja) - og derav navnet Våler.

Kirken ble viet Maria (Jesu mor).

Gjennom århundrene ble kirken ombygget/utbygget tre ganger - helt til den på slutten av 1700 tallet var i så dårlig forfatning at en større kostnadskrevende restaurering var nødvendig. I tillegg var kirken blitt for liten. Det ble da bestemt at det skulle bygges ny og større kirke nord for den gamle - ved Kongeveien.

Det er få bygder som har en så klar bevissthet om sin kristningshistorie som Våler. I dag er stedet hvor kirken lå, blitt Mariakirken Minnelund. En kunstnerisk utførelse av Olavspila preger dette vakre området. Pila er også gjengitt i Vålers kommunevåpen.

Tekst: Arne Moseng