Veien er ikke så lang fra prest til diakon.
- Jeg er vanligvis til stede i gudstjenesten, og av og til holder jeg også preken. Men å jobbe med mennesker, å være til stede i deres opp- og nedturer er det beste med diakonjobben.
Arild jobber i Vågsbygd menighet utenfor Kristiansand. Sørlendingen flyttet «hjem» etter å ha jobbet noen år som ungdomsdiakon i Oslo.
- Det var spennende å gå fra å jobbe med bare unge til å ha ansvar for hele menighetens diakoniarbeid, men større aldersspenn og ulike mennesker har gitt nye perspektiver.
35- åringen liker varierte dager, med feltarbeid og tid foran pc’en.
- En dag holder jeg andakt på sykehjem, en annen dag besøker jeg enkeltpersoner. Så møter jeg frivillige, eller ansatte i kommunen, og vi finner ut hvordan vi kan gjøre en best mulig innsats for menneskene rundt oss.
Arild er tobarnsfar, og livet er godt også utenom jobben. Derfor passer det midt i blinken at jobben først og fremst er på dagtid.
- Jeg bestemmer i stor grad min egen arbeidstid, og kan ikke tenke meg noe bedre nå som jeg er småbarnsfar. Jeg har virkelig gode dager på jobb. Og lønna er slett ikke verst heller.
Omsorg fra vugge til grav
Diakonien beskrives av noen som kremen i bløtkaka, det som binder lagene i kirken sammen. Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Nettopp muligheten til å bygge relasjoner, gjorde at Arild valgte diakonien. Han ble utfordret av mennesker som så hans evne til å omgås andre.
- Disse sidene ved meg ble både sett og verdsatt, og gjorde meg trygg i yrkesvalget. Men det er jo noen som lurer på hvem jeg er, kanskje jeg er prestestudent, er det visst noen som tenker. Men de som møter diakonien gir ofte gode tilbakemeldinger.
Jeg tror nok det handler om at diakoni er muligheten til å gjøre noe, det er ikke bare tomme ord – vi handler.
Aldri alene
Det er ikke alltid lett å finne rom for å være bare i seg selv i en slik jobb.
- Jeg må av og til trekke meg tilbake og være sammen med Gud og kjenne på kraften fra ham. Det er ikke alltid så lett å putte det inn i travle arbeidsdager, men jeg forsøker å få det til.
At tjenesten betyr mye for andre, fikk han bekreftet i fjor, i møte med ei jente i slutten av tenåra.
- Hun hadde vært konfirmant hos oss for noen år siden. Livet var vanskelig, og da kom hun tilbake til kirken og oss. Her var det trygt og godt å være. Konfirmanttiden hadde gjort inntrykk, og det var den gode følelsen og verdien hun hadde her som hun ønsket å få tilbake. Sånne opplevelser gjør meg glad.
Arild er stolt over å være del av en aktør alle kjenner til.
- Kirken er for meg en fantastisk arena for å gjøre evangeliet om til handling. Om ikke alle vet hva diakonen gjør, kjenner alle til kirken og presten, og det i seg selv er en døråpner.
- Kan det bli litt for mye av det gode – å alltid skulle gi og hjelpe andre?
- Det er viktig å skille det sjelesørgeriske og det terapeutiske. Derfor setter jeg rammer for hvordan jeg skal ivareta mine medmennesker. Det hender at jeg sender folk videre til annen og profesjonell hjelp.
Arild vil gjerne gjøre diakonien enda mer synlig i gudstjenesten.
- Vi diakoner må bli mer frimodige. Søndagen og gudstjenestene er uansett hovedsamlingen i kirken, og da må vi melde oss på – være liturger, eller til og med holde preken av og til. Vi må vise hva diakoni er, hva vi er utdannet til og hva vi er opptatt av – og vi gjør andre godt.
5 års masterstudium
Gjennomsnittslønn kr 443 052