Fem fakta om Herrens veier: Ep4 og 5, S2

Det er kanskje ikke alltid så lett å vite hva det er snakk om i serien "Herrens veier". Her er fem fakta fra hver av de to forrige episodene av Herrens veier.

Fem fakta om Herrens Veier episode 4

Hvordan feirer folkekirken nyttår?

Nå er det blitt nyttårsaften i Herrens Veier, og vi ser Johannes planlegge sin nyttårspreken. De fleste vet at årets første dag er den første januar. Men sånn har det ikke alltid vært. Den tidlige kristne kirke la nyttåret til den 25. desember, men da den gregorianske kalenderen ble innført i 1582, ble den første januar igjen gjort til nyttårsdag. 

Nyttårsdag er en helligdag i folkekirken og de fleste markerer dem med en gudstjeneste til sedvanlig tid. Mange foretrekker å tilbringe nyttårsmorgenen med å slappe av, så derfor har flere kirker begynt å holde midnattsgudstjenester nyttårsaften eller ettermiddagsgudstjenester nyttårsdag. I stedet for den sedvanlige kirkekaffe byr flere kirker på både kransekake og champagne for å feire det nye året. 

 

Hva er Kirkesangboken?

I 4. episode av Herrens Veier ser vi at familien er samlet ved Augusts grav. Her foreslår Johannes at de synger en sang fra Kirkesangboken. Emilie velger Anne Linnets «Forårsdag» fra 1970, som har nummer 810. 

Det kan være vanskelig å velge, for Kirkesangboken inneholder 229 salmer og sanger. Kirkesangboken er et supplement til salmeboken, som fornyer og viderefører den viktige danske allsangstradisjonen. 

Innholdet er svært variert og har mangfoldige tolkninger av kristens trosliv og eksistens. Ambisjonen har vært å imøtekomme det 21. århundrets kirke- og kulturliv og videreutvikle allsangen ved å bygge bro mellom eldre og nyere salme- og sangtradisjoner. 

Kirkesangboken ble utgitt i 2017 på Det kgl. Vajsenhus’ Forlag og er redigert av Rasmus Nøjgaard, Inge Marstal, Helene Dam og Henrik Marstal. 

 

I Norge så man utover 2000-tallet også et behov for å oppdatere og modernisere noe av innholdet i salmeboken. Men i stedet å gi ut et supplement til den eksisterende salmeboken (og tillegget fra 1997), valgte man å revidere hele salmeboken og utgi en helt ny salmebok. Denne inneholdt, i tillegg til mange av de tradisjonelle og gamle salmene en rekke nye både salmer, sanger og viser. Deriblant «Julekveldsvisa» av Alf Prøysen, «Blå Salme» av Erik Bye og «Himlen i min famn» av Carola. 

 

Hvordan ber man aftenbønn?

I 4. episode av Herrens Veier ser vi at Johannes forteller sitt barnebarn at han og August alltid pleide å be den samme aftenbønn. Mange foreldre ber en fast aftenbønn med deres barn som en del av leggerutinene om kvelden, for eksempel ved å si takk for dagen som har gått, be for alle i familien og avslutter med Vår Far. 

Man kan be på mange måter. En bønn er å snakke med Gud og man kan si alt til Gud. En bønn kan for mange lette tunge tanker. 

Du kan se eksempler på morgen- og aftenbønner her: 

https://www.folkekirken.dk/om-troen/boen/morgen-og-aftenboenner 

På kirken.no kan du lese mer om bønn: 

https://kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kristen-tro/bonn/

Og på Ressursbanken.no finner du blant annet informasjon om en app for de minste med hjelp til aftenbønn: 

https://ressursbanken.kirken.no/nb-NO/2018_temp/takk-for-i-dag/

 

Hvordan ser folkekirken på aktiv dødshjelp?

I 4. episode av Herrens Veier ser vi at Emilie utøver aktiv dødshjelp ved å gi pasienten en dødelig sprøyte. 

Folkekirken har ikke et offisielt standpunkt på spørsmålet, da det ikke er enighet internt i kirken. Derfor er det forskjellige holdninger også til aktiv dødshjelp. Kristendommen betrakter livet som hellig og ukrenkelig, fordi det er gitt av Gud. Med utgangspunkt i De to bud skal man hverken ta sitt eget eller andres liv. Aktiv dødshjelp er heller ikke lovlig i Danmark. 

Det Etiske Råd har diskutert temaet flere ganger. I 2012 tok Rådet offisielt stilling til spørsmålet, og var imot å legalisere aktiv dødshjelp.
Debatten handlet dog ikke utelukkende om å være enten for eller imot, men også om alternativer til aktiv dødshjelp. 

Det Etiske Råd består av 17 medlemmer som utpekes for en treårig periode. På nåværende tidspunkt sitter det en prest i rådet. Det er Henrik Gade Jensen, som er sokneprest i Dannemare-Græshave-Tillitse-Gloslunde sokn på Lolland. 

Den norske kirke har ved flere anledninger tatt opp eutanasi (aktiv dødshjelp, barmhjertighetsdrap) som tema. Det mest omfattende arbeidet med temaet ble gjort på Kirkemøtet i 98. Du kan lese mer om det her.

 

Hvilke symbolsk betydning har snøklokken?

I 4. episode av Herrens Veier ser vi flere ganger en snøklokke, så spørsmålet er om denne blomsten har en symbolsk betydning. 

En gammel legende forteller om den første kalde tiden etter syndefallet, og at ingen blomst hadde blomstret siden den dagen Adam og Eva ble forvist fra Paradis. Nå satt så Eva utenfor og gråt på den bare og frosne jorden. En engel nærmet seg forsiktig for å trøste henne. Men selv en engel kan ha vanskelig for å finne de riktige ordene i møte med et menneske i sorg. I stedet for å si noe, strakte engelen sin ene hånd frem og fanget forsiktig et snefnugg. Engelen pustet på det, lot n liten dråpe falle til jorden og en snøklokke skjøt frem. Derfor kan snøklokken ses som et symbol på håp og trøst.  

 

Fem fakta om Herrens Veier episode 5

Hva er det med den grusgraven som Christian tar ut til?

I annen sesong av «Herrens Veier» har vi sett at Christian tar ut til en grusgrav, og flere ganger møter han en mystisk direktør. I 5. episode bestiger Christian toppen av grusgraven og vi ser til slutt at han lar seg falle ned derfra. Grusgraven er nok det tetteste man i dansk natur kommer på en ørken. Og det er nok ikke tilfeldig. Ørkenen spiller en rolle i kristendom, jødedom og islam som et goldt og øde sted, hvor intet kan leve og mennesket er utsatt. Samtidig er ørkenen i de tre religioner ofte et sted hvor Gud møter mennesket og hvor oppgjøret mellom det gode og det onde finner sted.

Scenen med Christian i grusgraven har visse likheter med fortellingen fra Det nye testamentet hvor Jesus etter sin dåp lever 40 dager i ørkenen og blir fristet av Djevelen til å (mis)bruke sin makt og for eksempel gjøre stein om til brød. Det er her Jesus sier de kjente ordene «mennesket lever ikke av brød alene». Og Djevelen viser Jesus alle verdens land og riker fra et høyt fjell og sier at han vil Jesus det hele hvis bare han vil tilbe ham – altså Djevelen. Til det sier Jesus «Vik bort Satan. For det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud og tjene Ham alene». Og han frister Jesus til å styrte seg ned for å teste om englene vil komme og redde ham. Hva Christian ender med å gjøre vil tiden – og de neste episodene – vise. Men det er ikke tvil om at det foregår en kamp i ham, og han blir ved med å komme tilbake til grusgraven.

 

Hva symboliserer slangen?

I 5. episode av «Herrens Veier» ser vi at Svend hallusinerer og ser en slange krype rundt kroppen sin. Slangen opptrer i Bibelen i historien om syndefallet (1.Mos. kap 3) hvor den er en listig frister som for Adam og Eva til å gjøre opprør mot Gud og bryte det eneste forbud de har fått – nemlig å spise av frukten på livets tre. Slangen er et farlig dyr, som mennesket frykter og forsøker å bekjempe. I Bibelen oppholder slangen seg typisk i ørkenen, hvilket understreker at den golde ørken symboliserer et truende og kaotisk sted på kanten mellom li og død. Hvis man ser på hvordan ordet «slange» brukes i språket, er den ofte forbundet med negative trekk. For eksempel sier man «slange i paradis». Slangen er – utover fristelse – et tegn på utroverdighet og motarbeidelse.

 

Hvorfor kan kristen spise svinekjøtt?

I 5. episode av «Herrens veier» ser vi at Emilie lager svinefilet til Daniel som er jøde. Den jødiske psykiater forteller henne at han ikke spiser svinekjøtt. Det gjør muslimer heller ikke, så hvordan kan det ha seg at kristne spiser svin?

I følge Det gamle testamentet skal ikke jøder spise svinekjøtt fordi svin symboliserer usselhet og betraktes som urene. Det gjelder også kjøtt fra kameler, harer og grevlinger. Å spise svinekjøtt blir betegnet som et frafall fra Gud (Es. 65,4). Jødedommen sondrer altså mellom rene og urene matvarer.

I det nye testamentet er det en beretning om apostelen Peter, som går opp på taket av et hus for å be. Her får han et syn fra Gud hvor han ser en duk bli senket ned. Duken er fylt med alle mulige fire benede dyr, som Gud befaler ham å slakte og spise. Og i Markusevangeliet kap.7 sier Jesus «Det er intet som kommer inn i et menneske utenfra som kan gjøre det urent, men det er det som kommer ut av et mennesket om gjør et menneske urent.».

Denne fortellingen markerer overgangen fra jødedommen til kristendommen fordi det i kristendommen ikke er regler for hva man kan og ikke kan spise. De reglene i jødedom og islam som gjelder konkrete og ytre forhold er i kristendommen vendt til indre og etiske forhold.

 

Er kirker åpne døgnet rundt?

I 5. episode av «Herrens veier» ser vi at Johannes vekker en hjemløs ung mann som sover foran inngangen til kirken. Deretter sier han til den hjemløse at kirken er åpen og at han kan gå inn dit for å hvile seg og få varmen.

Tidligere sto kirker alltid lukket når det ikke foregikk kirkelige handlinger. Men de seneste årtier har mange steder åpne kirker, så man også kan bruke kirken individuelt. Flere kirker har dessverre opplevd tyverier, og har begynt å låse kirken igjen, når det ikke er personale tilstede.

Spesielt i sommerhalvåret er det stor interesse for å besøke landets mange «veikirker». Betegnelsen «veikirke» stammer opprinnelig fra Sverige og Norge hvor mange kirker i nærheten av større veier inviterer turister og andre interesserte til å komme forbi og besøke kirken. For ca 20 år side besluttet noen menighetsråd på Sjælland derfor å utarbeide en felles brosjyre hvor de fortalte når dere kirke var åpen og hvilke severdigheter den kunne by på. Det ble en stor suksess og siden 2001 har Kirkefondet utgitt to brosjyrer; én for Jylland og én for øyene. I 2018 inneholdt brosjyrene beskrivelser av hele 431 danske veikirker. I dag er det blitt særdeles populært for syklister og vandrere å planlegge reiser etter veikirkenes plassering.

 

Hvorfor er mennesket syndig?

I 5. episode av «Herrens Veier» ser vi at Svend ber Johannes om å bruke et særlig syndsforlatelsesritual for å få tilgivelse. I det hele tatt er synd og tilgivelse et overordnet tema i denne episoden.

Menneskesynet i kristendommen sier at mennesket er skapt av Gud, men at mennesket hverken er perfekt eller feilfritt. Mennesket har sin egen vilje som man kan bruke til å gjøre både gode og dårlig gjerninger, og ingen kan leve et liv uten å feile. Som Johannes sier til Svend: «intet menneske er uten synd». Det skal ikke ses som en nedvurdering av mennesket. Nestekjærligheten henger sammen med tilgivelse fordi mennesker ikke er perfekte. Å tilgi et annet menneske er en kjærlighetserklæring, og alle opplever på et tidspunkt i livet å få bruk for tilgivelse. Det ritualet Svend ber Johannes om kalles «skriftemål». Det er et gammelt ritual som ikke brukes så ofte, for i evangelisk-lutherske kirker som folkekirken, kan alle og enhver selv be Gud om tilgivelse og trenger derfor ikke gå gjennom en prest. Men av hensyn til mennesker som Svend, som har behov for å høre det bli sagt til ham, finnes skriftemålsritualet der den enkelte kan bekjenne siden synder og få tilsagt syndenes forlatelse og bli bedt for.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"