På møtet i Kirkerådet 12.-14. juni i Trondheim skal det tilsettes ny biskop i Nidaros. Kirkerådet står da fritt til å velge mellom de tre som har oppnådd størst oppslutning i avtemningsrundene tidligere i år. På rådets sakskart står samtidig gjennomgang av et nytt regelverk for utpeking av biskoper. Det er lagt opp til at Kirkemøtet skal vedta nytt regelverk i 2018.
Se dokumentene til møtet i Kirkerådet 12.-14. juni
I saksframlegget fra Kirkerådets administrasjon anbefales det at Kirkemøtet endrer regelverket til en ren valgordning. Endringen vil innebære at den kandidat som oppnår minst 50 % av stemmene i avstemningsrunden - etter en eller to valgomganger - blir biskop.
Dette alternativet fikk størst oppslutning i en høring Kirkerådet gjennomførte tidligere i vår. Kirkerådet mottok 316 høringssvar fra 249 menighetsråd, 23 proster, ti biskoper, elleve bispedømmeråd, fire kirkelige fellesråd, fem ungdomsråd og 18 andre instanser.
Alle høringssvarene er lagt ut på nettet her.
- Ved at biskopen må ha mer enn 50 prosent av stemmene bak seg, kan det sikres at den valgte biskopen har en bred tillit og støtte i kirken. Samtidig vil ordningen innebære en mer forenklet prosedyre enn dagens ordning. At biskopene velges i stedet for å tilsettes av et organ blir et uttrykk for biskopenes relative selvstendighet i den kirkelige strukturen, heter det i saksdokumentet.
Dagens nominasjonsordning med bispedømmerådet som nominasjonsorgan foreslås videreført.
I 1841 ble det innført en ordning med rådgivende avstemning før bispeutnevnelser. Bakgrunnen var at kirkestatsråden ønsket en mer kompetent vurdering av bispekandidatene. I 1848 ble avstemningen utvidet til også å omfatte de teologiske professorene og biskopene. Da menighetsråd ble opprettet ved lov i 1920 fikk også menighetsrådene anledning til å stemme i den rådgivende avstemningen. Nå legges det opp til at avstemningen ikke lenger skal være rådgivende, men avgjørende.
Den kirkelige avstemningsrunden som etter forslaget avgjør framtidige valg av biskop, er utvidet i forhold til dagens ordning. Følgende grupper foreslås som stemmeberettigede:
a) Menighetsrådsmedlemmer i vedkommende bispedømme.
b) Prester i ordnet kirkelig stilling i vedkommende bispedømme.
c) Vigslede kateketer, diakoner og kantorer i ordnet kirkelig stilling i vedkommende bispedømme.
d) Valgte ungdomsrådsmedlemmer i vedkommende bispedømme.
e) Kirkemøtets medlemmer, herunder biskopene.
f) Representantene fra de teologiske utdanningsinstitusjoner med tale- og forslagsrett på Kirkemøtet og lederne av de praktisk-teologiske utdanningene på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Det teologiske menighetsfakultet og VID vitenskapelige høyskole.
g) Representantene fra Ungdommens kirkemøte med tale- og forslagsrett på Kirkemøtet.
h) Prostene i de øvrige bispedømmer.
i) Samisk kirkeråds medlemmer har stemmerett ved bispevalg i Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Nidaros, Hamar, Møre og Oslo bispedømmer.