Dette sa preses i Bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien i en høring på Stortinget om bioteknologiloven 29. januar. Helse- og omsorgskomiteen har høringer om Stortingsmelding 39 (2016-2017) "Evaluering av bioteknologiloven" 29. januar og 8. februar. Stortingsmeldingen ble lagt fram 16. juni i fjor og er planlagt behandlet i 2017 i Stortinget 15. mai 2018.
- Vi trenger en høy bevissthet i samfunnet rundt en etisk forsvarlig utvikling av medisinsk bioteknologi, sa avdelingsdirektør i Kirkerådet, Paul Erik Wirgenes på andre dag av høringen 8. februar. Han understreket at man ikke kan si ja eller nei til å utvikler århundrets viktigste medisinske gjennombrudd videre.
- Spørsmålet er hvordan samfunnet skal veie forskjellige interesser mot hverandre, sa Wirgenes.
Kirkerådet mener at forestillinger om et liv fritt for sykdommer, kan rettferdiggjøre enhver bioteknologisk utvikling som bidrar til å fjerne menneskers lidelse og smerte.
- Kirken har et særlig ansvar å tale den svakes sak i slike debatter, samt å være kritisk til et ensidig fokus på økonomisk profitt. Den har ved flere anledninger de siste årene kritisert utviklingen av et ensidig forbrukersamfunn som truer miljø og rettferd, og som også påvirker samfunnets menneskesyn som følge av dette, sa Paul Erik Wirgenes.
Dagens bioteknologilov har denne formålsparagrafen:
Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.
I arbeidet med ny lov, har verken Helsedirektoratet eller Bioteknologirådet anbefalt endringer i formålsparagrafen. Men Haugland Byfuglien mente det må vurderes om det trengs presisering av hva som ligger i begrepet "menneskeverd".
- Jeg skulle ønske at menneskeverdets ukrenkelighet kunne blitt nevnt. Arbeidet med utformingen av ny bioteknologilov vil i stor grad legge premissene for hvordan dette kommer til uttrykk i lovgivningen. Samfunnsdebatten i Norge den senere tid har vist at menneskeverd ikke er et helt avklart begrep. En skyvning mot et naturalistisk menneskesyn gjør at grunnlaget for å snakke om et menneskes ubetingede verdi, kan bli endret, sa hun.
Helga Haugland Byfuglien hadde blant annet en referanse til Bibelens fortelling om folket i Babel, som ønsket å gjøre seg lik Gud.
- I dag er det ikke i de store byggverk, men i livets minste byggeklosser, genene og DNAet at mennesket gjør seg til herre over liv og død. Å anse seg selv som skapt og ikke skaper er relevant inn i en samtale om bioteknologi, sa Haugland Byfuglien.
Hun mente at mulighetene til å designe mennesker gir oss store etiske utfordringer:
- Hvem har myndighet til å avgjøre om et liv er verdig eller ikke? Er det foreldre? Leger? Politikere? Vitenskapen er amoralsk, det er opp til oss å sette den i en etisk ramme, og på den måten legge føringer for hva som anses som rett og galt. Departementet foreslår å videreføre forbudet mot genterapi for å endre eller forbedre menneskers egenskaper, og å skape genetiske endringer som går i arv til kommende generasjoner. Det er positivt!
Preses i Bispemøtet understreket også at kirken ikke i utgangspunktet er kritisk til bioteknologien:
- Bioteknologien rommer så mange muligheter, og så mange utfordringer, at det ikke gir mening å skulle være for eller imot. Hvor mange flere liv kan ikke reddes ved hjelp av mer presis behandling? Hvor mange liv kan bli bedre ved bruk av kunnskap om gener og utvikling? Hvor mye lidelse kan vi unngå? Også etikk med utgangspunkt i et kristent livssyn og menneskesyn har mange fasetter som gir en rekke ulike innsteg og dilemma inn en ansvarlig samtale om bioteknologi. Om relasjonen mellom kirke og naturvitenskap ikke alltid har vært enkel, er den i dag langt fra så svart/hvitt som enkelte hevder at den er, sa Helga Haugland Byfuglien.