I henhold til Gravplassloven § 9 skal det være én ansvarlig for gravferden som tar avgjørelser om blant annet:
- Om avdøde skal kremeres eller om det skal være jordbegravelse
- Hvilket seremonisted som skal benyttes ved gravferden
- I hvilken kommune, gravplass og grav avdøde skal gravlegges i
- Den som er ansvarlig for gravferden vil normalt også kunne være ansvarlig for graven etter gravlegging (være festeansvarlig). Dette ansvaret kan ivaretas av andre dersom det er ønske om det.
Ansvarlig for gravferden vil være ansvarlig for utgifter i forbindelse med gravferden. Ved nedsettelse av urne/kiste i et eksisterende gravsted, skal dette skriftlig godkjennes av fester. Det er fester som vil motta faktura på festeavgift etter at gravlegging har funnet sted.
Den som er ansvarlig for gravferden vil ofte legge vekt på avdødes ønsker, men det er ingen lovmessig plikt til dette. Dersom ingen sørger for gravferd, skal den besørges av kommunen. Kommunen får da alt ansvaret som ellers ligger til den av de etterlatte som er ansvarlig for gravferden.
Hvem har rett til å være ansvarlig for gravferden?
Dersom det ikke foreligger noen spesiell erklæring fra avdøde, har avdødes etterlatte over 18 år rett til å besørge gravferden i følgende rekkefølge: Ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Etterlatte kan gi avkall på retten til å sørge for gravferden, og retten går da videre til den neste i rekken av etterlatte. Ved uenighet om hvem som har rett til å sørge for gravferden, kan saken avgjøres av kommunen der avdøde bodde. Dette kan skje der f.eks. flere søsken som var barn av avdøde ikke er enige om hvem som skal ha ansvaret. Denne avgjørelsen kan ikke påklages.
Den som har fylt 18 år, kan i en skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Alle over 18 år kan utpekes til å sørge for gravferden, men man kan gi avkall på sin rett.
Samboers rett til å sørge for gravferden kan likestilles med ektefeller hvis man på tidspunktet for dødsfallet var i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerforhold. Kulturdepartementet har pekt på følgende momenter som skal vektlegges i vurderingen av om samboende skal likestilles med ektefeller; Om de har felles barn, er registrert på samme adresse i folkeregisteret, varigheten av samboerforholdet, hvorvidt det har vært brudd i samlivet og om de samboende har opprettet testament som tilgodeser den andre.