Mange av dagens gravplasser i Norge kan føres tilbake til middelalderen da det ble bygget kirker og anlagt kirkegårder rundt disse. Gravplassene har gjennomgått store og gjennomgripende endringer, men de dokumenterer fremdeles tankesett og ritualer samt vesentlige sider ved religion, kulturhistorie, stilhistorie, materialbruk og håndverkstradisjoner fra middelalderen og fram til i dag. Gravplasser er i en særstilling som kulturminner da de forteller historier om hele samfunn, slekter og enkeltmennesker. Mange har et forhold til gravplassen og den har en sammensatt eierstruktur ved at soknet normalt eier selve gravplassen, mens de fleste gravminnene er i privat eie.
Jf Gravplassforskriften § 27 kan Gravplassmyndigheten vedta at områder av gravplassen eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Slikt vedtak kan bl.a. gjøres dersom gravminner på et område av gravplassen eller en grav er av en viss alder, at det representerer en stilhistorie, har et lokalt særpreg i form eller materialbruk, gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt.
I lokale vedtekter § 14 punkt 1 slåes det fast at enkelte gravminner skal bevares på flere av gravplassene med begrunnelse i gravplassforskriften. I tillegg er det jf punkt 2 vedtatt en bevaringsplan for Tjøme kirkegård, søndre del.