Den første endringen er at det ikke lenger heter Gravferdsloven, men Gravplassloven. Dette er en endring som samsvarer med hva loven omhandler, nemlig forvaltning av gravplassene og ikke seremoniene. Lovens tekst endres også slik at det ikke lenger står «kirkelig fellesråd», men «Gravplassmyndigheten». Det er imidlertid kirkelig fellesråd som i de fleste kommuner i landet er gravplassmyndighet. Det vil da si at fra 1. januar endres det fra å være en forvaltning til å bli en myndighet.
En viktig endring er at loven nå tillater etablering av urnevegger, eller kolumbarium, som det også heter. Dette er en utbredt gravferdsskikk i bl.a. i flere av de sydlige land i Europa. Det vil si at urnen ikke gravlegges, men settes inn i en nisje i en urnevegg. Departementet vil komme tilbake med forslag til nærmere regulering av gravlegging i urnevegg i forskrift, skriver nettsiden Gravplass.no. Foreløpig er det ikke tilrettelagt for dette i Tønsberg.
Gravplasslovens bestemmelse om at kremasjon kun kan skje dersom det ikke var i strid med avdødes ønske endres også. Noe som betyr at loven ikke lenger har særvilkår for kremasjon.
Fylkesmannen avgjør
En annen bestemmelse som har vært mye diskutert er at avgjørelser overføres fra bispedømmerådene til Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Det innebærer også at det fra årsskiftet er Fylkesmannen i Vestfold og Telemark som avgjør hvem som skal ha gravplassmyndighet, kommunen eller kirkelig fellesråd i kommunen. Det krever imidlertid en søknad fra kommunen. Foreløpig er det bare fem kommuner i landet hvor kommuen er gravplassmyndighet.