Økonomi og lokal gravplassmyndighet

Gravferdsloven § 3 andre avsnitt omhandler kirkelig fellesråds og kommunens økonomiske ansvar:

Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet.

Med mindre det er avtalt kommunal forvaltning etter gravferdsloven § 23 andre avsnitt, er det her lagt opp til at gravplassmyndigheten kommer med budsjettforslag om anlegg, drift og forvaltning av gravplass.¹ I denne sammenheng hører det med at avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra gravplassmyndigheten.²

Gravferdsloven § 3 sier ikke noe nærmere om hvordan gravplassmyndigheten skal utforme budsjettforslaget. Et minimum er at det budsjetteres slik at gravplassforvaltningen kan drives i tråd med lover og forskrifter. I denne sammenheng er det viktig at gravplassmyndigheten også husker de langsiktige oppgavene, eksempelvis at det i hver kommune skal være en eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 prosent av kommunens befolkning. Behovet for tilrettelagte graver blant innbyggerne må det også tas hensyn til i budsjetteringen.

Det er viktig at økonomi knyttet til anlegg, drift og forvaltning av gravplass holdes adskilt fra økonomi knyttet til de kirkelige formål som omtales i kirkeloven § 15.

Særlig om kommunal tjenesteytingsavtale ved kirkelig gravplassmyndighet

Etter kirkeloven § 15 fjerde ledd kan kommunal tjenesteyting på blant annet gravplassfeltet komme i stedet for kommunens ansvar for å sette av penger til fellesrådets virksomhet på dette feltet. Slik avtale er inngått i mange kommuner. Slik avtale forandrer ikke på det faktum at kirkelig fellesråd fortsatt har gravplassmyndigheten.³ Av lovforarbeidene til kirkeloven følger det at kommunen kan stå som ansvarlig som byggherre for bygge- og anleggsarbeider på gravplasser selv om kirkelig fellesråd har gravplassmyndigheten.⁴

Særlig om festeavgift

I og med at festeavgift settes på kommunenivå, vil det være forskjell i avgifter mellom kommunene. Det er kommunen som fastsetter avgiften etter forslag fra gravplassmyndigheten. I utgangspunktet må slik fastsettelse regnes som en forskrift etter forvaltningsloven.⁵ Kommunens forskriftsvedtak kan ikke påklages i etterkant, men eventuell forhåndsvarsel/høring må skje i forkant av at vedtaket fastsettes. 

Når det gjelder internt i en kommune, anbefaler vi normalt at det ikke settes forskjellige festeavgiftssatser mellom gravplassene.⁶ På nasjonalt nivå er det ikke antatt at det gjelder noe prinsipp om såkalt "selvkost" i den forstand at avgiften ikke må begrenses til kostnaden ved å levere tjenesten.⁷ Om en likevel ønsker å ha ulike festeavgifter mellom gravplassene, må det være legitime, saklige grunner som begrunner forskjellsbehandling internt i kommunen.

Å ha ulike festeavgift for urne- og kistegrav må anses å være legitimt fordi en urnegrav normalt bare beslaglegger halvparten så stort areal som en kistegrav.

Når det er inngått en festeavtale, er selve innkrevingen av festeavtalen å regne som oppfølging av avtalen og regelverket om betaling av avgift. Normalt vil innkreving ikke regnes som et enkeltvedtak når det helt klart fremgår hva som skal betales. I enkelte tilfeller utøver gravplassmyndigheten et skjønn ved anvendelsen av regelverket i den konkrete saken. Dette kan tilsi at det er tale om et enkeltvedtak som kan påklages.⁸ Dette vil kunne tenkes å gjelde når det er uklarhet om det skal betales for en kistegrav eller urnegrav der dette har ulik pris, eller der det er uklarhet rundt hvor mange kvadratmeter graven utgjør når avgiften skal fastsettes ut i fra antall kvadratmeter.

Vi anbefaler at gravplassmyndigheten har god informasjon om priser for feste av grav og andre betalbare tjenester på sine hjemmesider.

Teksten er oppdatert per 25. juni 2020.

¹ Det er en nokså lik bestemmelse i kirkeloven § 15 første avsnitt bokstav b. Kirkeloven blir opphevet med trossamfunnsloven.
² Gravferdsloven § 21 andre avsnitt. Departementet har nylig foreslått utvidet adgang til å ta inn avgifter i Prop. 86 L (2019-2020). Forslaget er behandlet i Stortinget og følgende trer i kraft fra 1. januar 2021: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-06-23-97?q=urnevegg.
³ Det er kun ved avtale etter gravferdsloven § 23 andre avsnitt at forvaltningsansvaret kan overdras til kommunen.
⁴ Ot.prp. nr. 64 (1994-1995) s. 56.
⁵ Ref. "rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer" i forvaltningsloven § 2 første avsnitt bokstav c.
⁶ Vi har da ikke i tankene at det ved gravlegging av personer uten bopel i kommune kan kreves "dekning av kostnadene ved gravferden", jf. gravferdsloven § 6 andre avsnitt andre setning, i tillegg til avgift som ved feste av grav.
⁷ NOU 2014:2 Lik og likskap pkt. 7.1.3.
⁸ Om forskjellen på å fastsette et gebyr ut fra et regulativ (ikke "avgjørelse") og etter skjønn, se Justisdepartementets lovavdelings uttalelse i sak 3489/88 E.