Gravplassmyndigheten fastsetter vedtekter for gravplasser, og vedtektene godkjennes av bispedømmerådet/fylkesmannen. Vedtektene regnes normalt som forskrifter etter forvaltningsloven. Før vedtektene vedtas og godkjennes skal forholdene som vedtektene regulerer være så godt opplyst som mulig. Det betyr eksempelvis at fredningstiden for graver må vurderes spesifikt ut i fra nedbrytningsforholdene i kommunen.1 Dette kan ende med at man setter ulik fredningstid internt i kommunen. (Uansett skal ikke gravlegging finne sted i grav hvor det er dårlig eller ingen nedbrytning etter tidligere gravlegging.)
Forhåndsvarsling og høring vil ofte være påkrevet. I noen tilfeller vil det også være nødvendig å varsle og innhente uttalelse fra enkeltpersoner. Dette vil for eksempel være aktuelt der vedtektsendringene begrenser rettigheter knyttet til bestemte graver for da vil vedtektsendringen kunne være et enkeltvedtak overfor ansvarlig/fester. Det kan tenkes at avtalerettigheter berøres enten det gjelder bestemte eller ubestemte graver, noe som gravplassmyndigheten i en del tilfeller må ta hensyn til. Det er eksempelvis tilfeller hvor gravplassmyndigheten ikke bare må ha en uttalelse fra ansvarlig/fester, men også inngå en avtale med ansvarlig/fester.
Når det gjelder selve innholdet i vedtektene, kan disse gå mer i detalj enn gravferdslov og gravferdsforskrift, men vedtektene skal ikke være i strid med lover og forskrifter.
Gravplassrådgiver har utarbeidet et utkast til en mal for gravplassvedtekter. I og med at forholdene som vedtektene regulerer skal være så godt opplyst som mulig, er det ikke tilstrekkelig å vedta utkast til mal kun med språklige redigeringer. Man må foreta en vurdering av hvordan gravplassene skal reguleres i vedkommende kommune.
På slutten av utkast til mal for vedtekter omtales bestemmelser som skal/bør inngå i vedtektene. Ordensregler omtales også.
Teksten er oppdatert per 27. august 2020.