Å ha tilstrekkelig mat er et grunnleggende behov for alle mennesker. Uten mat dør vi. Derfor er spørsmål om dyrking av mat, samt bearbeiding, distribusjon, handel, transport (kalt matsystemer), og andre spørsmål relatert til landbruk blant de aller viktigste temaområdene for å se på menneskers avhengighet og påvirkning av jordas økosystemer. Et fungerende biologisk mangfold er en forutsetning for mat. Klimaendringer påvirker matproduksjonen, og matproduksjonen påvirker klimautslipp. Ifølge en FN-rapport fra 2019 sto i perioden 2007-2016 jordbruk, skogbruk og annen arealbruk for rundt 23% av de menneskeskapte klimagassutslippene i verden. En temaside på www.gronnkirke.no om matsystemer og jordbruk belyser noe av dette omfattende og komplekse område.
Ungdommens kirkemøte behandlet dette tema i 2014 under tittel «Vårt daglige brød». Se sak 06/14.
For oss i Norge er mat den tredje største utslippskilden, og animalske produkter er hovedkilden til utslippene. Klimautslipp fra grønnsaker er jevnt over lavere, særlig hvis de er lokalt produsert og ikke transport over lange avstander. Anja Bakken Riise skriver i boka Mitt klimaregnskap at man med et enkelt råd kommer langt:
Spis norsk, spis i sesong og spis opp!
I slutten av sitt kapittel om mat i boka si gir hun noen flere konkrete tips for et kosthold med mindre klimapåvirkning:
- Et gjennomsnittlig måltid bør ha et avtrykk på under 0,5 kilo CO2.
- Spis mer grønt! Gjerne kjøpt direkte fra bonden, f.eks. gjennom en REKO-ring
- Spis litt fisk! Følg WWFs sjømatguide.
- Spis kjøtt til fest. Kanskje kan du kjøpe direkte fra en liten produsent av sau, geit eller høne.
- Spis opp!
- Velg økologisk!
- Lag flere måltider fra bunnen!
Matsvinn
Vi bør også være særlig oppmerksomme på å bidra til mindre matsvinn: Anslag tyder på at en tredjedel av all maten i verden som produseres, ender i søpla. Hvert år kastes det i Norge som kunne mette 850 000 mennesker.
Det er jo absurd at det brukes masse arbeidskraft, penger, fôr, sprøytemidler, gjødsel, ferskvann og drivstoff i matproduksjonen, bare for at det til slutt havner i søpla.
Her gjøres det nå mye i alle ledd langs verdikjeden, fra bonden, grossisten og butikken. Da er det veldig viktig at vi som sluttbruker er med på dette.
Det finnes nettsider til beregning av matens klimafotavtrykk (se for eksempel: https://norsus.no/matens-klimafotavtrykk-samarbeid-mellom-norsus-og-rise/ og https://www.findusfoodservices.se/recept/gront-och-vegetariskt/rodbetsbiff-med-gronsakspytt-ortcreme)
Diskutér hvilke tanker og vaner og rutiner dere har rundt matlaging og matkasting.
[1] https://kirken.no/nb-NO/gronnkirke/Tema/mat%20matsystemer%20og%20jordbruk/
[2] https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/ungdommens-kirkemote/saksdokumenter-og-vedtak/ungdommens-kirkemote-26.09.2014---30.09.2014/ se sak o6/14