Tekst: Ingvild Telle
I 2018 oppga hele 80 prosent av befolkningen at de bruker sosiale medier hver dag, til sammenligning med 54 prosent i 2015 (ssb.no). Og mest aktive er de mellom 16 og 24 år, tett etterfulgt av de mellom 25 og 34 år. Gjennom apper, spill, forum og i kommentarfelt er vi pålogget og koblet til andre mennesker.
Supersosial
Hvordan påvirker dette de unge voksnes liv og helse? Vi spurte psykolog Hedvig Montgomery. Hun er kjent fra bøker som Foreldremagi og for sine artikler om familieliv i VG. Montgomery ser både verdien og ulempene av sosiale medier.
– Sosiale medier er blitt en måte å holde seg informert på, å holde kontakt og å holde sammen. Jeg tror ikke vi kan få vurdert sosiale medier nok når det kommer til å gi familier muligheter til å holde kontakt, folk med felles interesse eller tro kan finne hverandre på tvers av alle typer grenser. Så på sitt beste binder sosiale medier sammen, sier hun. Samtidig fører sosiale medier med seg to særlige ulemper: Informasjonsoverload og at det ikke blir ekte kontakt.
– Med informasjonsoverload mener jeg at vi hele tiden får for mye inntrykk, for mye informasjon, mye mer enn det vi orker å forholde oss til. Og også for mange tilbakemeldinger. Hjernen vår er laget for mange færre forbindelser enn det vi får her, og dermed blir det verken nært eller personlig, sier psykologen. Og det bringer oss over på det andre:
– Vi kan tro at vi har kontakt med andre, men i virkeligheten blir vi bare hverandres underholdning. For ekte nærhet krever ekte møter og tid, påpeker hun.
En egen øy
Å ha venners sosiale liv tilgjengelig på mobilen kan derfor bli sårt. Kanskje føler man seg utelatt eller alene. Kanskje sammenligner man seg med andre. Kanskje kjenner man ikke igjen sin egen karakter i sosiale medier sammenheng, fordi den er konstruert. Eller kanskje man ikke er morsom eller kul nok «på nett»?
Montgomery tror det ennå er for tidlig å vite svaret på om hvilke plass psykisk helse har i sosiale medier.
– Akkurat nå tror jeg ikke det er en god plattform hverken for å dele hemmeligheter eller for å bygge fasade, og jeg tror at vi finner mer psykisk helse i andre fora, sier hun.
Hvilke tendenser ser psykologen blant unge voksne?
– Jeg ser at det er mange unge som har det bra, som har nære familier og venner. Og jeg ser hvor vanskelig det er for de som ikke har det. Mitt beste råd til alle er, uavhengig av alder, gå ut og treff hverandre – og våg å be om hjelp når noe er vanskelig. Å be om hjelp er den fineste gaven du kan gi til noen, for det å være til hjelp er det vi mennesker blir aller lykkeligst av.
Mer privat og eksklusivt
I følge en artikkel fra Forskning.no viser forskning at unge voksne som er mye på sosiale medier oftere er ensomme. Funnene er basert på svar fra 1800 unge voksne i USA.
Sosiale medier er og i endring. I dag er det færre som deler private hendelser på Facebook-siden. Det deler de heller i private grupper, forbeholdt de nærmeste eller spesifikke omgangskretser. Slike eksklusive grupper kan føre til at noen føler seg utelatt, og sosiale medier kan oppleves som det motsatte.
Mennesker trenger mennesker
Gjennom bøker og artikler understreker Montgomery viktigheten av at mennesker trenger mennesker. Kirken er en arena som er unik i den sammenheng. Den samler folk og familier i hele landet, på de største og de minste stedene. Kirken når ut. Er det noe kirken kan bidra med når det kommer til unge voksne og psykisk helse?
– I kirken har vi et håp, vi har tilgivelse og vi har plass. Plass til ekte møter og plass til ro og stillhet. Jeg tror dette er det aller fineste vi kan gi hverandre i disse dager – og det stikk motsatte av informasjonsoverload og avstand, sier psykologen.