Spesielle dager

Noen søndager i kirkeåret har egne navn. Disse navn markerer enten en spesiell hendelse eller er dager hvor kirken minnes spesielle personer. De viktigste av disse dagene er oppført i lista nedenfor.

Stefanusdagen til minne om kirkens første martyr, diakonen Stefanus. Den kommer på 26. desember, altså andre juledag. Liturgisk farge er rød (martyrfargen).

Kyndelsmesse eller Jesu frambæring i templet, kommer 40 dager etter jul, altså 2. februar. Navnet kommer av det gamle navnet på vokslys (som i engelsk «candle»).

Askeonsdag er innledningen til fastetiden. Mange kirker har gudstjeneste denne dagen, ofte med tegning av askekors. Liturgisk farge er lilla (botsfargen).

Maria budskapsdag kommer ni måneder før jul, dvs. den søndagen som kommer nærmest 25. mars. Denne festdagen midt i fastetida feires til minne om at Gud valgte ut Maria som mor til Jesus. Liturgisk farge er hvit (festfargen).

Kristi himmelfartsdag feires førti dager etter påske. Da blir det markert at Jesus ble tatt opp til himmelen hvor han sitter ved Guds høyre hånd.

St. Hans eller Jonsok er fødselsdagen til Døperen Johannes, og kommer alltid på 24. juni.

Aposteldagen er til minne om apostlene Peter og Paulus, som ifølge tradisjonen ble henrettet i Roma på samme dag (29. juni 64). Dagen feires 6. søndag i treenighetstida. Liturgisk farge er rød

Olsok er minnedagen for Olav den hellige, som døde på Stiklestad 29. juli 1030. Mange kirker har gudstjeneste på denne dagen. Liturgisk farge er rød (martyrfargen).

Mikkelsmesse 29. september, er feiringen av erkeengelen Mikael, og alle englene. Dagen var i gammel tid en av de største festdagene i året. Da skulle man være ferdig med innhøstingen. Dagen feires enten på selve dagen, eller på nærmeste søndag.

Bots- og bønnedag kommer alltid siste søndag i oktober, og er en dag hvor vi skal vende oss til Jesus Kristus og bekjenne synder (bot) og be til ham (bønn). Liturgisk farge er lilla (botsfargen).

Allehelgensdag kommer første søndag i november. Da minnes kirken alle som er døde i troen på Kristus, og ofte familiemedlemmer som er døde. Det er vanlig å tenne lys og ha minnegudstjenester denne dagen. Liturgisk farge er hvit (festfargen).

 

I tillegg til disse dagene som kommer på faste (søn-)dager, har Den norske kirke også noen andre temadager, som ikke er lagt til en bestemt søndag, men har egne tekster og bønner. Disse er:

Samefolkets dag som markeres 6. februar. Bakgrunnen for datoen er at det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917.

Skaperverkets dag feires vanligvis en søndag i sommerhalvåret, gjerne på forsommeren. Den er en takk for skaperverket og påminnelse om å ta vare på det.

Høsttakkefest blir mange steder feiret en søndag på høsten.

Minnedag har som tema savnet etter de som er døde, og det kristne håpet om oppstandelse og evig liv. Mange har minnegudstjenester rundt allehelgensdag eller ved nyttår.

For kristen enhet er en mulighet til å feire gudstjeneste med særlig vekt på dette viktige tema.

For rettferdighet og fred feires mange steder andre søndag i advent, i nærheten av FNs menneskerettighetsdag 10. desember.

For de forfulgte gir en mulighet til å legge særlig vekt på alle som blir forfulgt for sin tros skyld, eller av andre grunner.