Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

– Kom i kirken, Listhaug!

– Sylvi Listhaug kommer i sin bok med harde angrep på Den norske kirke. Hun hevder at den «råtner på rot», er en «oppbevaringsplass for gamle travere fra bistandsbransjen og venstresiden» og «mer en arena for politikk i stedet for å forkynne den kristne tro». Hun stempler og karikerer, og det blir dessverre nødvendig å ta til motmæle, skriver kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.

– For det er ikke sant, det Listhaug hevder. Så kom i kirken og se selv, Sylvi Listhaug. Der lyder forkynnelsen hver eneste dag, fra kirker over hele landet. Evangeliet forkynnes i musikk, handlinger og ord.

Kom og hør, Sylvi Listhaug. På konfirmantundervisning, søndagsskole, eldretreff, babysang, gudstjeneste, konserter. Listen er lang. Men det er jo ingen nyhet at kirken tror på Gud. Dette når sjelden førstesiden på avisene. Men, det er helt sant.

Jesu åpenhet mot mennesker

Folkekirkens ideal og forpliktelse er Jesu åpenhet mot mennesker. Vi inspireres som kirke av Jesu programtale i Nasaret ved begynnelsen av sitt virke:

«Herrens ånd har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige, for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri, og rope ut et nådens år fra Herren».

Dette budskapet forplikter kirken til å være diakonal, til å ha omsorg for mennesker i nød. Samtidig er det en tale som går rett inn i motsetningene i samfunnet, med de kreftene som skaper fattigdom og undertrykkelse. Og her står kirken i en lang og forpliktende tradisjon.

Det er mye kritikk av makt i bibelen. Profetene i Det gamle testamente roper ut sin vrede over de rike og mektige, som profeten Amos som med sterke ord refser dem som «undertrykker småkårsfolk og knuser de fattige». Og Jesus har harde ord mot de mektige. Han for alltid forpliktet kirken til å stå opp for den svake. Jesu ord lyder igjen og igjen og forplikter kirken og troende mennesker: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

Men kirken har også en annen side ved sin historie, at den i perioder har gått maktens ærend og vært maktens redskap. Kirken har flere ganger vist underdanighet overfor makthavere og vært en del av maktens undertrykkende apparat.

Hvis vi skal kritiseres for noe, er det når vi ikke ropte ut evangeliets frigjørende kraft i handling og ord. Eller når vi rammes av Jesu ord:

«For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.»

Så kom i kirken, Sylvi Listhaug, og hør selv!

Kristin Gunleiksrud Raaum, leder i Kirkerådet