Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Foreslår ny ordning for valg av biskop

I et saksframlegg til juni-møtet i Kirkerådet foreslås det at Den norske kirke innfører en ren valgordning ved tilsetting av biskoper.

På møtet i Kirkerådet 12.-14. juni i Trondheim skal det tilsettes ny biskop i Nidaros. Kirkerådet står da fritt til å velge mellom de tre som har oppnådd størst oppslutning i avtemningsrundene tidligere i år. På rådets sakskart står samtidig gjennomgang av et nytt regelverk for utpeking av biskoper. Det er lagt opp til at Kirkemøtet skal vedta nytt regelverk i 2018.

Se dokumentene til møtet i Kirkerådet 12.-14. juni

I saksframlegget fra Kirkerådets administrasjon anbefales det at Kirkemøtet endrer regelverket til en ren valgordning. Endringen vil innebære at den kandidat som oppnår minst 50 % av stemmene i avstemningsrunden - etter en eller to valgomganger - blir biskop.
 
Dette alternativet fikk størst oppslutning i en høring Kirkerådet gjennomførte tidligere i vår. Kirkerådet mottok 316 høringssvar fra 249 menighetsråd, 23 proster, ti biskoper, elleve bispedømmeråd, fire kirkelige fellesråd, fem ungdomsråd og 18 andre instanser.

Alle høringssvarene er lagt ut på nettet her.
 
- Ved at biskopen må ha mer enn 50 prosent av stemmene bak seg, kan det sikres at den valgte biskopen har en bred tillit og støtte i kirken. Samtidig vil ordningen innebære en mer forenklet prosedyre enn dagens ordning. At biskopene velges i stedet for å tilsettes av et organ blir et uttrykk for biskopenes relative selvstendighet i den kirkelige strukturen, heter det i saksdokumentet.
 
Dagens nominasjonsordning med bispedømmerådet som nominasjonsorgan foreslås videreført.
 
I 1841 ble det innført en ordning med rådgivende avstemning før bispeutnevnelser. Bakgrunnen var at kirkestatsråden ønsket en mer kompetent vurdering av bispekandidatene. I 1848 ble avstemningen utvidet til også å omfatte de teologiske professorene og biskopene. Da menighetsråd ble opprettet ved lov i 1920 fikk også menighetsrådene anledning til å stemme i den rådgivende avstemningen. Nå legges det opp til at avstemningen ikke lenger skal være rådgivende, men avgjørende.
 
Den kirkelige avstemningsrunden som etter forslaget avgjør framtidige valg av biskop, er utvidet i forhold til dagens ordning. Følgende grupper foreslås som stemmeberettigede:
 
a) Menighetsrådsmedlemmer i vedkommende bispedømme.
b) Prester i ordnet kirkelig stilling i vedkommende bispedømme.
c) Vigslede kateketer, diakoner og kantorer i ordnet kirkelig stilling i vedkommende bispedømme.
d) Valgte ungdomsrådsmedlemmer i vedkommende bispedømme.
e) Kirkemøtets medlemmer, herunder biskopene.
f) Representantene fra de teologiske utdanningsinstitusjoner med tale- og forslagsrett på Kirkemøtet og lederne av de praktisk-teologiske utdanningene på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Det teologiske menighetsfakultet og VID vitenskapelige høyskole.
g) Representantene fra Ungdommens kirkemøte med tale- og forslagsrett på Kirkemøtet.
h) Prostene i de øvrige bispedømmer.
i) Samisk kirkeråds medlemmer har stemmerett ved bispevalg i Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Nidaros, Hamar, Møre og Oslo bispedømmer.  
 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"