Historiske endringer i kirkeloven

- Endringene i kirkeloven danner grunnlag for et tydelig skille mellom stat og kirke. Regjeringen har fulgt opp denne prosessen på en god måte, sier Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen.

Kulturdepartementet presenterte 5. februar en lovproposisjon (Prop. 55 L (2015-2016)) med en rekke endringer av kirkeloven. Prosessen etter endringene i Grunnloven våren 2012 har dermed nådd en ny milepæl. Endringene i kirkeloven innebærer en omfattende overføring av myndighet og arbeidsoppgaver fra staten til kirken. Blant annet vil drøyt 1600 prester og andre kirkelige medarbeidere som i dag er statsansatte, få kirken som arbeidsgiver.

Jens-Petter Johnsen er glad for at Stortinget får mulighet til å behandle kirkelov-proposisjonen før Kirkemøtet i april.

– Det er viktig for hele prosessen at dette kommer i riktig rekkefølge, og at Kirkemøtet kan ta utgangspunkt i behandlingen i regjering og Storting. Kirkemøtet skal i april  vedta de regelendringer som er nødvendige for at kirken kan være operativ som arbeidsgiver og økonomiforvalter fra 1. januar 2017, sier Kirkerådets direktør.

Til tross for at skillet mellom stat og kirke blir tydeligere, vil forholdet mellom kirken og folket være som før.

– Vårt mål er at medlemmer og ansatte skal merke minst mulig til endringen. Dette handler om en stat som ikke lenger kun knytter seg til ett trossamfunn, og en kirke som i større grad fristilles til å være selvstendig trossamfunn, sier Johnsen.

I Kirkerådet arbeides det med en rekke formaliteter som regulerer hvordan prosessen ved virksomhetsoverdragelsen fra staten til kirken skal foregå. På Kirkemøtet 6.-12. april i år drøftes flere saker i denne sammenheng.