Ingen fredsløsning uten religiøs støtte

- Det blir ingen politisk fred i Midtøsten hvis ikke de religiøse lederne er enige. Det tror jeg ikke politikerne helt har forstått, sier prost Trond Bakkevig.

I boken «Dagbøker fra Jerusalem» som kom ut sist uke, beskriver Trond Bakkevig 20 år som brobygger mellom religion og politikk i Midtøsten. Hans lange engasjement, med støtte fra Utenriksdepartementet, har ikke gjort ham mer optimistisk med tanke på en rettferdig fred mellom stater og religioner i Det hellige land.

Både islam, jødedom og kristendom har Jerusalem som sin hellige by. Det er religionene som gjør byen Jerusalem og landområdene rundt interessante. Trond Bakkevig mener religionenes rolle ikke er tatt hensyn til i tilstrekkelig grad i ulike fredsforhandlinger opp gjennom årene.

- Blant kristne er skillet mellom religion og politikk tydeligere enn blant jøder og muslimer. En jødisk eller muslimsk leder vil aldri opptre uavhengig av staten, sier Bakkevig.

Rådet for religiøse ledere i Det hellige land  ble etablert i 2005. Dette er det første organet for offisielle samtaler mellom ledende religiøse institusjoner i Det hellige land. Trond Bakkevig har ledet rådets arbeid siden starten.

Trond Bakkevigs innsats for å skape møtepunkter mellom religiøse ledere Det hellige land foregår i tett samarbeid med Mellomkirkelig råd. Det startet med at daværende generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Stig Utnem, i 1995 ba Bakkevig om å organisere samtaler mellom jøder, kristne og muslimske ledere. Bakgrunnen var at Mellomkirkelig råd organiserte en konferanse om Oslo-avtalen og religion etter fredspristildelingen til Rabin, Peres og Arafat i 1994.

- Med tanke på alle tilbakeslag i forsøkene på fredsløsninger i Midtøsten virker det som det kreves en viss naivitet for å stå på slik du gjør?

- Jeg håper ikke det handler om naivitet, men om troen på at religiøse ledere må være beredt til å støtte den fredsavtalen som før eller siden må komme. To folk kan ikke leve i konflikt til evig tid. Og det blir ingen fred hvis ikke alle har samme rettigheter, sier Bakkevig.

- Hvordan er planene videre når det gjelder ditt arbeid med Rådet for religiøse ledere i Det hellige land?

- Foreløpig er planene bare å drive vedlikeholdsarbeid i det nettverket av religiøse ledere som finnes. Kanskje kan de nye amerikanske initiativene gi nye muligheter. Da må de religiøse lederne være beredt. Kanskje kan vi få noen nye muligheter til ulike typer prosjektarbeid, for eksempel omkring religionsundervisning. Nå holder Utenriksdepartementet på med en evaluering av vårt arbeid. Kanskje finnes noen gode forslag der, sier Bakkevig.

Siden Trond Bakkevig selv var Mellomkirkelig råds generalsekretær (1984-1993), har han vært en kjent profil her hjemme. Han har blant annet stått sentralt i utredningsarbeidet forut for de norske endringene i relasjonen mellom kirke og stat. Han ledet Kirkerådets kirke/stat-utvalg 1998-2002, Kultur- og kirkedepartementets arbeidsgruppe bak «Demokratiutredningen» (2008) og Kirkerådets arbeidsgruppe bak utredningen «Kjent inventar i nytt hus» (2011).

Prost Bakkevig ble i fjor tildelt Gunnar Sønsteby-prisen sammen med menneskerettighetsaktivisten, filmregissøren og sangeren Deeyah Khan. Prisen tildeles for innsats mot undertrykking og fokus på grunnleggende menneskerettigheter internasjonalt. I juryens begrunnelse heter det blant annet:  - Med sitt kirkelige ståsted som fundament og utgangspunkt har han (Trond Bakkevig) utvist stor og viktig aktivitet i flere av verdens mest brennbare konfliktområder.

Ved siden av stillingen som prost i Vestre Aker i Oslo har Trond Bakkevig i mange år vært knyttet til Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO) som seniorforsker.