Mona Reigstad Dabour er opptatt av at barn ikke bare skal vokse opp sammen med foreldrene sine, men at de har selvstendige rettigheter – og ekstra rettigheter fordi de er barn.
– Barn, og spesielt små barn, er prisgitt hvordan voksne behandler dem, sier hun.
Kirkens stemme er av stor betydning
Mona Reigstad Dabour mener det er viktig og riktig at kirken er en aktiv samfunnsaktør som engasjerer seg i spørsmål om hvordan myndighetene behandler mennesker i sårbare situasjoner. Hun spesifiserer: – Basert på verdier som menneskeverd og likeverd.
– Kirkens tydelige stemme og engasjement for mennesker på flukt er av stor betydning, sier Mona videre.
FNs barnekonvensjon har fylt tretti år. I artikkelen i konvensjonen som Mona brenner spesielt for, artikkel tre, sies det at ved alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Barnets beste i utlendingssaker
I NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) jobber Mona med rettsikkerheten til mennesker på flukt. Hensynet til barnets beste er en sentral rettighet og skal ivaretas i asyl- og utlendingssaker, påpeker hun.
Men vurderinger av barnets beste svikter ofte i saker der mor eller far vurderes utvist fra Norge, sier Mona. Det er et stort problem.
– Det har ikke bare betydning for barnet spesielt, men for samfunnet som helhet.
Hun fortsetter: – Nødvendig omsorg, beskyttelse og ivaretakelse av barn er viktig for at barn skal vokse opp og bli godt fungerende mennesker som kan bruke ressursene sine til det beste for samfunnet.