Kirkebygningene - Guds bolig på jorden

Kirken er den viktigste bygningen for menigheten. Hovedaktiviteten i kirken er gudstjenesten på søndagen, men kirkene brukes også til mange andre aktiviteter flere dager i uken.

Kirkerommet er det viktigste rommet i et kirkebygg. For at et kirkerom skal være et kirkerom, må det være noen spesielle møbler der. Det er alteret, døpefonten og prekestolen. I tillegg er det ofte kunst som skal være med å gi rommet verdighet, og et sted der det er mulig å tenne stearinlys.

Noen tenker og på kirkebygget som «Guds bolig» på jorden – det vil si et sted der Gud kan møte mennesker og mennesker kan møte Gud. Derfor kan vi kalle kirken både «Guds hus» og «menighetens hus».

Ordet kirke kommer fra det greske ordet «kyriakos» som betyr «det som hører Herren til». Derfor stilles det krav til hvordan kirkebygget kan brukes. Det viktigste kravet lyder slik: «Kirken er innviet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse.»

Ordet kirke brukes på to forskjellige måter. Den ene er at selve bygningen kalles «kirken». Den andre er at vi bruker ordet «kirken» om dem som tilhører menigheten og som er med på gudstjenesten. Disse menneskene er levende byggesteiner i Guds kirke på jorda.

Det er mange kirkebygg i Norge, både gamle og nye. Det er stavkirker og murkirker med tykke vegger fra middelalderen. Mange av de eldre kirkebyggene er hvite bygninger med et tårn, som ofte ligger veldig synlig i landskapet. De moderne kirkene kan se ganske annerledes ut. De er ofte bygget med tanke på at de skal brukes til mange forskjellige aktiviteter, og det er derfor flere rom i bygningen i tillegg til kirkerommet.