Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Regler og veiledning for bruk av liturgiske klær

Alle tjenestegrupper i kirken er inkludert i regelverket for liturgiske klær. Vedtatt av Kirkemøtet 1988 og gjengitt i Gudstjenestebok for Den norske kirke Del II og i Lovsamling for Den norske kirke. Mindre redaksjonelle endringer er godkjent av Kirkerådet 13. desember 1991. Endret ved vedtak i Kirkemøtet 20. november 2004. Sist endret ved vedtak i Kirkerådet 4. desember 2015 etter fullmakt fra Kirkemøtet 2015.

Kirkemøtet 2015 innførte nye bestemmelser om liturgiske klær med alba og stola for alle tjenestegrupper.
Liturgiske klær forstås her som klær man bærer under utførelse av liturgiske handlinger. Reglene er bindende for ansatte i Den norske kirke.
Kirkerådet har utarbeidet en veiledning til disse reglene. Denne gjengis i kursivert tekst.

1. BRUK AV LITURGISK DRAKT

1.1

Liturgisk drakt bæres av prest, diakon, kateket og kantor under utførelse av liturgiske tjenesteoppdrag.

Stola er tegn på vigslet tjeneste. Liturgisk drakt for prest er alba med rettstilt stola. Liturgisk drakt for diakon, kateket og kantor er alba med skråstilt stola.

Liturgisk drakt for prestevikar er alba. Liturgisk drakt for diakonisse kan være diakonissedrakten.

Liturgisk drakt for leke gudstjenesteledere og for medliturger er enkel hvit kappe. Dersom liturgisk drakt ikke brukes, anvendes høvelig sivil drakt. 

Liturgisk drakt brukes med eller uten hvitt singulum (belte). Til liturgisk drakt brukes sorte sko.

Det forutsettes at prest og vigslet diakon, kateket og kantor bærer liturgisk drakt under utførelse av liturgiske handlinger.
Til drakten hører mørke bukser eller skjørt og mørke eller nøytrale strømper.
Hvis belte (singulum) brukes, skal det knyttes på venstre side. Det skal ikke skille eller skjule symboler på stolaen.
Med "høvelig sivil drakt" forstås høytidsantrekk eller vanlig pent antrekk.
Kors skal ikke bæres på alba. Unntaket er biskoper, som bærer bispekors, og proster som bærer prostekors i de bispedømmer som har dette. Det hører også kors til diakonissedrakten.

1.2

Alba godkjent til bruk i Den norske kirke er en fotsid hvit kappe med de presiseringer for utforming og valg av stoff som Kirkerådet fastsetter. Stoffet skal være ugjennomskinnelig og ha tyngde for å gi et mykt og godt fall.

Alba for prest har halslinning til krage, vide ermer og folder i ryggen. Når teologistudenter fungerer som prestevikarer, kan de bruke samme slags alba som prest.

Alba for diakon og kateket har trekantformet krage som går ned i spiss bak i nakken, vide ermer og folder i ryggen.

Alba for kantor har samme trekantformete krage, men smalere ermer og kappe egnet for kantorens tjenesteutøvelse. Kantor og organist kan bruke korkappe eller cassock med røklin der det er tradisjon for det.

Modeller Kirkerådet har utarbeidet mønstre til de ulike albamodellene og selger disse. Det er åpen adgang til å sy alba etter godkjent mønster.
Ikke-vigslede bruker en enkel hvit kappe. Det er ikke utarbeidet mønster for denne.
Stoff Albaen kan være av naturmaterialer eller kunststoff. Rent, tynt ullstoff eller ull i kombinasjon med kunststoff anbefales. Glatte og statiske stoffer bør unngås.
Farger Albaen skal være hvit. Det finnes mange nyanser av hvitt. Både vevteknikkene og de ulike fibrene gir mange forskjellige fargeuttrykk. Samspillet mellom hvit alba, hvit messehakel, hvit stola og hvitt alterparti må gi et godt og helhetlig uttrykk. Halvbleket og ubleket materiale anbefales. Hovedinntrykket må likevel være hvitt.

1.3

Stola godkjent til bruk i Den norske kirke skal ha bredde 8-12 cm. Lengden skal være slik at stolaen slutter ca. 15 cm over albaens nedre kant. Stoffet skal være et fastvevd og holdbart materiale som faller godt.

Stola for prest legges rundt nakken og bæres slik at stolastolpene henger rett ned foran. Stola for diakon, kateket og kantor bæres over venstre skulder på albaen. Stolastolpene føres skrått over forsiden og baksiden av kroppen til motsatt side, hvor stolpene hektes sammen ved høyre hofte. Fra hoften faller stolpene rett ned.

Stolaen er et symbol i seg selv. Stola for prest skal ha kors i nakken. Stola for diakon, kantor og kateket skal være utstyrt med et kors på venstre skulder. Dersom det skal være flere symboler på stolaen, må det tilstrebes enkelhet. Symboler må være klare og samordnet i motivvalg og utførelse.

Fargen på stolaen bestemmes av kirkeåret og de kirkelige handlinger etter retningslinjer for liturgiske farger. Fargene er hvitt, rødt, fiolett og grønt. En stola kan ha én farge, eller være vendbar med to farger.

Ved bruk av messehagel, bæres stolaen alltid under messehagelen.

Modell Stolaen bør ikke være for bred. For de fleste vil 8-10 cm være passende på rettstilt stola. Skråstilt stola bør ikke være bredere enn 10 cm.
Både rettstilt og skråstilt stola skal ha gjennomført lik bredde.
For rettstilt stola kan stolpene sys vinkelrett på hverandre i nakken. Stolaen kan også fasongsys til å ligge i bue eller å stå opp i nakken.
Hver enkelt stola skal godkjennes av biskopen, se punkt 2.1. Det er åpen adgang for kunsthåndverkere, tekstilkunstnere og andre å tilvirke stola.
Stoff Materialene i stolaen må ha en viss tyngde for at den skal ligge stødig og ikke krøller eller vrir seg. Det er anledning til å lage vendbare stolaer, med forskjellig liturgiske farger på hver side. Vendbare stolaer bør av hensyn til slitasje ikke ha broderi eller applikasjon.
Farger Det er tradisjon for at hvit stola kan være gul/gylden, eventuelt med hvit dekor og at fiolett stola har sølv eller gråtonet dekor.
Når menigheten bestiller stolaer til kirken, skal det tas hensyn til kirkens øvrige tekstiler og til kirkerommets farger og belysning.
Symboler På rettstilt stola bør det ikke være mer enn ett symbol på hver av stolastolpene. Ved bruk av ulike symboler på stolpene må disse harmonere med hverandre i symbol- eller formspråk. Det er mulig å ha symbol på bare én av stolastolpene.
På skråstilt stola anbefales det å plassere eventuelle symboler nederst på stolpen. Dersom man ønsker symbol på den skråstilte delen foran på brystet, må ikke rettstilte symboler (f.eks. kors) stå på skrå. Det skal ikke være symbol på ryggen.
Stola og kirkeår Bruken av stola følger kirkeåret og kirkelige handlinger etter Retningslinjer for bruk av liturgiske farger. Ved gudstjeneste i løpet av uken følges vanligvis kirkeåret, slik at foregående søndags farger velges. Dette gjelder ikke for de spesielle dagene nevnt i retningslinjene (pkt.2). Gudstjenester som holdes lørdag kveld retter seg etter påfølgende søndags farge.
Stola og messehagel Stola bæres alltid under messehakel. Det er viktig at dagens liturgiske farge bevares hele gudstjenesten igjennom. Messehakel og stola i ulike liturgiske farger skal ikke brukes samtidig. Det kan gjøres unntak fra dette i kirker hvor man ikke har messehakler i alle liturgiske farger.

1.4

Messehagel (casula) lages helst av lett, mykt og holdbart materiale. Den bør ha god lengde (ca. 125 cm) og vidde. Messehagel skal bæres av forrettende prest under nattverdfeiring og på høytidsdager. En prest som assisterer ved nattverden, bærer alba og stola. Messehagel kan også bæres av forrettende prest i prosesjon og altertjeneste ved konfirmasjon, kirkejubileum og liknende kirkelige fester. Messehagel bæres ikke av andre enn prest og biskop.

Messehagelen skal ha en enkel og sakral form. Halsåpningen bør være så vid at ekstra lukking er unødvendig.
Stoffet bør være av høy kvalitet. Tynn ull, silke, lin og eventuelt egnede kunststoffer anbefales. Stoff og utførelse må tåle bruk over lang tid. Messehagelen må kunne renses.
Det bør i alle kirker finnes messehagler i fire liturgiske farger. Ved anskaffelse prioriteres hvit og grønn. Som hovedregel følger bruken kirkeårets farger. Ved utforming avstemmes fargen etter korpartiet og kirkerommet.
Eventuelle symboler bør ha sammenheng med nattverdhandlingen og tiden i kirkeåret. Det bør også tas hensyn til symbolbruken i alterområdet og kirkerommet for øvrig.
Ved anskaffelse av messehagel anbefales det å anskaffe tilhørende stola(er).

1.5

Gravferdskappe til bruk på kirkegården kan bæres over mørk dress, kjole eller alba; i sistnevnte tilfelle skal alba med stola bæres under kappen.

Det finnes ikke særskilt godkjente modeller for gravferdskappe. Stoffet bør være i sort ull.

1.6

Korkåpe bæres av biskop i Den norske kirke sammen med alba, stola og gullkors.

Korkåpe bæres kun av biskopene. Den brukes ved de biskoppelige handlingene: vigsling/ordinasjon, bispevigsling, kirkevigsling og liknende. Korkåpen kan brukes i prosesjon. Korkåpen brukes ikke på prekestolen.

 

2. GODKJENNING / BEMYNDIGELSE

2.1

Biskopen bemyndiges til å godkjenne stoff og utførelse for alba samt stoff, farge og symboler for stola etter de presiseringer som Kirkerådet gir. I tvilstilfelle legger biskopen saken fram for Kirkerådet til uttalelse.

Alle nyanskaffelser av kirketekstiler skal godkjennes av biskopen før de anskaffes. I praksis kan alba som følger regelverket jfr. punkt 1.2. anses som godkjent.
Når det gjelder stola, messehagler og andre tekstiler til kirkebygg skal biskopen godkjenne disse på forhånd. Dette gjelder også stolaer i privat eie.
Ved søknad om godkjenning fremlegges dokumentasjon på kvalitet i materialer og utførelse, farger og symbolbruk.
Veiledning til søknadsprosessen finnes på kirken.no/kirketekstiler.

 

3. EIENDOMSFORHOLD / ØKONOMI

3.1

Utgiftene til alba og stola for de tjenestegrupper som er pålagt å bruke dette, dekkes av arbeidsgiver etter satser som fastsettes ved forhandlinger.

Alle som vigsles og er ansatt i Den norske kirke eller i kirkelige fellesråd får dekket utgifter til alba og stola etter tariffbestemmelser i «Særavtalen om arbeidstøy». For alba og stola er praksis slik at den ansatte selv anskaffer disse og så refunderes faktiske utgifter innenfor gitter satser. Det gis også støtte til vedlikehold og fornyelse av liturgisk drakt.

Liturgisk drakt er personlig og den vigsledes eiendom.

3.2 Ved siden av liturgiske klær som tilhører den enkelte tjenesteinnehaver, bør det i alle kirker finnes et sett liturgiske klær som er tilpasset kirkerommet og det øvrige liturgiske utstyr. Det bør også være tilgjengelig liturgiske klær for tjenesteinnehavere som ønsker å bruke slike uten å ha plikt til det; utgiftene dekkes av kirkelig fellesråd. Også gravferdskappe betales av kirkelig fellesråd.

Der det er bestemt at det skal være liturgiske klær mv i den enkelte kirke dekkes dette over fellesrådets budsjett på ordinær måte.

 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / Fjern kirken.no fra blokkert.

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"