Herunder finner man spørsmål knyttet til forståelse av Kopinor-avtale, digitale rettigheter samt fremføringsrettigheter. Kirkerådet har utarbeidet åtte aktuelle eksempelsaker med kommentarer.
Eksempel 1
Menigheten abonnerer ikke på digitalt gudstjenestebibliotek. Den viser liturgien på skjerm/veggen på alle gudstjenester – men uten noter. Alle tekster hentes fra det som ligger ute på www.kirken.no, og den klipper og tilpasser herfra til egnete lysbilder for skjermvisning på gudstjenesten.
Svar til Eksempel 1: Det er helt i orden å gjøre det på denne måten.
Eksempel 1a:
Salmetekstene vises de også på veggen. Dette synes menigheten er en god løsning. De har bestemt seg for å kjøpe bare et lite antall av Norsk Salmebok 2013 – i og med at dette fungerer så godt.
Svar til Eksempel 1a: Også avskrift er kopiering, og det blir problematisk dersom menigheten kjøper inn et mindre antall salmebøker enn det som er naturlig i forhold til deltakerantall på de «vanlige» gudstjenestene. Da vil slik kopiering og visning av salmer på skjerm erstatte kjøp, og er dermed ulovlig. Kopiering som et supplement til kjøp er nedfelt i Kopinoravtalen (jf. § 6 i Kopinoravtalen).
Eksempel 2
Menigheten abonnerer ikke på det digitale gudstjenestebiblioteket. De har én hovedgudstjeneste som stort sett benyttes hver søndag, og tekstmaterialet er hentet kun fra «public domain» eller fra kirkens egne tekster uten rettighetsbetingelser. Menigheten benytter stor sett alltid salmebøker. Men på konfirmasjonsgudstjenester og julaftens gudstjeneste kopierer de opp fullstendige agendaer, som også har alle tekster til salmer, og noter til noen salmer og liturgiske melodier som ikke er så kjente for folk flest. Menigheten har innkjøpt 100 Salmebøker, men på gudstjenester hvor det kommer flere hundrede er de nødt til å kopiere opp gudstjenesteprogram.
Svar til Eksempel 2: Dette er helt i orden. Kopiering av liturgi og salmer på ekstraordinære gudstjenester, hvor det kommer langt flere enn på de «vanlige», er lovlig ifølge paragrafen om supplement til kjøp (jf. § 6 i Kopinoravtalen).
Eksempel 3
Prest og organist kopierer, klipper og limer melodiene til messetonene og ordinariet, slik at de (og forsangerne) har et manus til akkurat det som skal messes til hver søndag. De bruker ikke digitale utgivelser av dette materiell.
Svar til Eksempel 3: Det dette beskriver dreier seg om arbeidskopier. Det er helt lovlig å kopiere slike dersom menigheten eier gjeldene bøker.
Eksempel 4
Menigheten er stolt av at de klarer å gjennomføre sine gudstjenester uten noen form for gudstjenesteagende, hverken på skjerm eller papir. Her brukes salmebøker på lovlig vis.
Svar til Eksempel 4: Dette er helt i orden. Husk likevel at musikk på gudstjenesten oftest er rettighetsbetingete fremføringer. Dette er utenfor Kopinoravtalens område, men skal rapporteres til TONO; se www.tono.no.
Eksempel 5
Menigheten vurderer å abonnere på digitalt gudstjenestebibliotek (f.eks Labora Gudstjeneste, Kirkedatas Kardinal, Gudstjeneste.no), men har ikke gjort vedtak om det enda. Gudstjenesteutvalget har tatt initiativet til gjennomgang og vurdering av en del varianter av liturgisk musikk, og har mangfoldiggjort 40 eksemplarer til vurdering i ulike utvalg.
Svar til Eksempel 5: En slik fysisk kopiering på papir av deler av materialet for å gjøre nødvendig utprøving er i orden ifølge Kopinoravtalen. Men dersom antallet kopier blir for stort og det skal benyttes på flere samlinger, beveger man seg her i et grenseland.
Eksempel 6
Menigheten har forstått Kopinoravtalen dit hen at alt kan kopieres. Menigheten har bare kjøpt inn 20 salmebøker og kopierer resten direkte fra salmeboken ved gudstjenester. Bøkene brukes bare ved mindre samlinger. Det samme gjelder liturgisk musikk. Man henter det som skal benyttes fra boken «Liturgisk musikk 2020» - etter at man skannet disse og redigert de i Adobe Acrobat. Menigheten velger også å legge disse ut på nett fritt for alle i menigheten til å øve på, samt lydfiler som kantor og forsangere selv har spilt inn.
Svar til Eksempel 6: Her skjer kopiering til erstatning for innkjøp av salmebøker og andre liturgiske bøker. Dette er ikke lovlig. Det er vanskelig å angi et eksakt antall salmebøker som det vil være naturlig for en menighet å kjøpe inn. Men antallet må stå i er rimelig forhold til de vanlige gudstjenester, slik at man på disse kan benytte salmebøkene og ikke trenger å kopiere fra dem. Den beskrevne skanning og tilpasning av noter fra boken «Liturgisk musikk 2020» er ikke lovlig. Boken «Liturgisk musikk 2020» og den digitale utgaven av Liturgisk musikk for menigheten (melodilinje) er to forskjellige produkter. Dersom det er regelmessig behov for å kopiere denne liturgiske musikken til menigheten, vil det være naturlig å abonnere på den elektroniske versjonen. Å legge ut rettighetsbelagte melodier (+ lydfiler til disse) fritt ut på nett for å gi anledning for folk til å øve på disse, er ikke innenfor avtalene med KOPINOR eller i forhold til lydfiler TONO/NCB.
Eksempel 7
Menigheten abonnerer ikke på gudstjenestebiblioteket, men har kjøpt bøkene «Gudstjeneste for Den norske kirke 2020» og «Liturgisk musikk 2020». Menighetens kantor har et notesettingsprogram. Han skriver noter (melodilinje) til noen av de liturgiske melodiene og limer dem inn i menighetens gudstjenesteprogram som brukes regelmessig. Ellers benyttes salmeboken uten at tekster eller noter blir kopiert inn i agenden.
Svar til Eksempel 7: Det kantoren her gjør ved hjelp av det digitalt notesettingsprogram er i sak det samme som er beskrevet i Eksempel 6. Å lime inn slike hjemmelagde noter inn i menighetsagender som brukes regelmessig er ikke innenfor avtale med KOPINOR. Den regelmessige bruk av liturgisk musikk for menigheten (hva enten det er til visning på skjerm, eller på kopiert menighetsagende) er en indikator på at det er naturlig å abonnere på den elektroniske versjonen.
Eksempel 8
Menigheten abonnerer på den digitale modulen som inkluderer liturgiens tekster og noter til liturgisk musikk (melodilinjen). De ønsker å utarbeide menighetsagender som kan gjenbrukes. De har tre forskjellige typer hovedgudstjenester, med litt forskjellige liturgiske melodier i hver av dem. De «kjøper» («legg i handlekurv») de aktuelle notene på lovlig vis og limer dem inn i agendene. Disse brukes om og om igjen gjennom hele kirkeåret. Når det gjelder salmer på de enkelte gudstjenestene, settes disse opp på salmetavlen.
Svar til Eksempel 8: Dette er lovlig bruk av den digitale modulen menigheten abonnerer på. Abonnementet gjør det mulig både å registrere liturgisk musikk til en enkelt og til flere gudstjenester. Menighetsagendaer med liturgisk musikk for menigheten (til visning på skjerm eller kopiert på papir) er da mulig (og lovlig) å bruke om og om igjen, gjennom hele kirkeåret om ønskelig.