Forsoning som samfunnsteologi og kirkelig praksis

Forsoning som samfunnsteologi og kirkelig praksis

En sannhets- og forsoningskommisjon gransker fornorskningspolitikken overfor samer, kvener og skogfinner. Hva betyr «forsoning» som samfunnsteologi og kirkelig praksis i denne sammenhengen, sett i lys av internasjonale forsoningsteologier?

Fullstendig emnebeskrivelse finner du i studieplanen her.

Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag, VID Tromsø.

Bakgrunn

Forsoning har siden 1990-tallet vokst fram som et internasjonalt samfunnsteologisk felt. Som del av samfunn rammet av konflikt og menneskerettighetsbrudd har enkeltkristne og kirker i ulike deler av verden søkt trosbaserte svar på hvordan grupperelasjoner kan heles og samfunn gjenoppbygges. I Norge og Norden har feltet vokst frem særlig knyttet til spørsmålet om forsoning mellom samene, kirken og majoritetsbefolkningen. Det som primært startet som en indrekirkelig samtale har siden fått bredere samfunnsnedslag; jamfør Sannhets- og forsoningskommisjonens (2018-2023) gransking av fornorskningspolitikken overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.

Tematisk profil

Emnet belyser forsoning som transformativ prosess med utgangspunkt i urfolks og nasjonale minoriteters erfaringer og rettigheter. Emnet har et praksisnært fokus og bidrar til refleksjon omkring egen yrkesutøvelse og kirkens (evt. egen institusjons) ansvar som sivilsamfunnsaktør, i lys av kommisjonsarbeidet. Felles grunnproblemer og kontekstspesifikke tilnærminger blant ulike forsoningsteologier belyses, inkludert spørsmålet om avkolonisering. Dette sees på bakgrunn av kirkens tradisjonelle forsoningsteologier og forsoningspraksiser.

Hovedtemaer

  • Sosial og politisk forsoning som internasjonalt teologisk felt
  • Kontekstspesifikke forsoningsteologier
  • Forsoning som samfunnsteologi og kirkelig praksisfelt i Norge/Sápmi /på Nordkalotten
  • Tradisjonelle kirkelige forsoningsteologier og forsoningspraksiser
  • Refleksjon om egen yrkesutøvelse og kirkens (evt. egen institusjons) praksis i lys av den norske kommisjonens foreslåtte forsoningstiltak

Læringsutbytte

Etter endt emne skal studenten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdig­heter og generell kompetanse:

Kunnskaper:

Studenten

  • har bred kunnskap om samfunnsrelatert forsoningsteologi internasjonalt og i Norge/Sápmi, og kjennskap til feltets bibelske, teologihistoriske og kontekstuelle forankring
  • har inngående kunnskap om sentrale teorier, temaer og debatter knyttet til forsoning som samfunnsteologi i lys av perspektivene politisk forsoning, sosial forsoning, helbredelse av minner og avkolonisering
  • har kunnskap om mulige teoretiske og praktiske konsekvenser av slik forsoningsteologi i møte med nåtidens bestrebelser på oppgjør med fornorskningen

Ferdigheter:

Studenten

  • kan anvende hjemlig og internasjonal forsoningsteologilitteratur til å belyse ulike sider ved mellomfolkelig forsoning i Norge og til å begrunne kirkens handlingsalternativer
  • kan analysere ulike tilnærminger og fortolkninger i faglitteraturen og utvikle samfunnsteologiske resonnementer om egen lokal, regional og nasjonal virkelighet i lys av dette
  • kan planlegge et selvstendig, faglig forankret lokalt utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med forsknings- og yrkesetiske normer

Generell kompetanse:

Studenten

  • kan reflektere omkring relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger ved kirkens arbeid med samfunnsrelatert forsoning i lys av maktasymmetrier mellom urfolk / nasjonale minoriteter og majoritetssamfunn
  • kan anvende sine samfunnsteologiske kunnskaper og ferdigheter på egen yrkespraksis for å planlegge et lokalt / regionalt prosjekt
  • kan ut fra samfunnsteologiske perspektiver kommunisere med både fagpersoner og allmenheten om oppfølging av tiltak for videre forsoning mellom samer, kvener/norskfinner og majoritetssamfunn

Arbeids- og undervisningsformer, våren 2023

  • Forelesninger på campus og på nett
  • Seminarer
  • Skriftlige innleveringer
  • Gruppearbeid
  • Selvstudium
  • Studietur lagt til Sámi Allaskuvla/Samisk høgskole, Guovdageaidnu

Obligatoriske aktiviteter

  • Undervisning i tre dagers samling på campus (min 80 %)
  • Studietur 2 dager (+ 1 reisedag)
  • Aktiv deltakelse på digital læringsplattform gjennom fremlegg og kommentarer
  • Skriftlige arbeidskrav
    • Litteraturkommentar (1 000 ord +/- 10 %)
    • Refleksjonsnotat over selvvalgt case fra egen praksis eller mediebildet med bruk av pensumlitteratur (1000 ord +/- 10%)

Obligatoriske aktiviteter må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsordning

Hjemmeeksamen (3000 ord). 2 uker, bestått/ikke bestått.

Annet

Studieturen i april starter fra Alta og det forutsettes at studentene selv ankommer Alta kvelden før.

Viktige datoer

  • Digital studieoppstart på Zoom: 2 timer - 6. januar 2023.
  • Studiesamling i Tromsø: Uke 4 (3 dager), 24.-26. januar 2023.
  • Studietur i Finnmark: Uke 16 (3 dager, inkl. reisedag): 18.-20. april 2023.
  • Hjemmeeksamen: Uke 21-22, 22. mai - 2. juni 2022.

Kursledelse, medvirkende, fagmiljø

Førsteaman. Tore Johnsen ved KUN / VID Tromsø er faglig ansvarlig for videreutdanningen. Eksterne forelesere med forankring i kvensk og samisk miljø, og/eller hjemlig og internasjonalt fagmiljø trekkes i noen grad inn.

KUN/VID Tromsø har over tid arbeidet med sannhets- og forsoningstematikk, og fagmiljøet leder nå et forskningsprosjekt (ReconTrans, 2019-2023) som undersøker «forsoning» i den norske sannhets- og forsoningskommisjonsprosessen i et sammenliknende perspektiv, i dialog med sørafrikanske, kanadiske og svenske forskere. Innsikter fra ReconTrans trekkes inn i undervisningen.

Økonomi

Deltakelse på emnet koster kr 14 000 pr deltaker. Dette inkluderer semesteravgift, kopiavgift, studieavgift, 1 felles middag under første studiesamling, samt studietur til Kautokeino (dekker reise Alta-Kautokeino t/r samt kost og losji 2 netter). Mesteparten av litteraturen gjøres tilgjengelig digitalt og er dekket av deltakeravgiften. Noe ekstrautgifter til kjøp av litteratur må påregnes.

Søknad

Alle søker opptak hos VID innen 1. november 2022 på nett, bruk denne lenken. 

Prester ansatt i bispedømmene kan søke støtte til EVU-kurs (REU) hos arbeidsgiver innen 15. september 2022.

Kontakt

For faglige spørsmål kontakt Tore Johnsen (tore.johnsen@vid.no).

For administrative spørsmål kontakt Stine Solli Teigen (stine.teigen@vid.no).

Pensum

Aldred, R., LeBlanc, T., & Jacobs, A. (2010). Thoughts on forgiveness and aboriginal residential schools. Indian Life, 30(6), 4. (1 side)

Aldred, R. (2017). An Indigenous reinterpretation of repentance: A step on the journey to reconciliation. I G. L. Green, S.T. Pardue, & K. K. Yeo (Red.), So great a salvation: Soteriology in the majority world (116-137). Eerdmans. (22 sider)

Andersen, O. (2004). Kirken og samene. Identitet og forsoning. I S. Malmbekk, S. Nesset, Ø. Norderval, & K. Y. Riise (Red.), Et helligt land for Gud: Hålogaland bispedømme 200 år (s. 246–256). Ravnetrykk. (11 sider)

Andraos, M. (2017). Doing theology after the TRC. Toronto Journal of Theology, 33(2), 295-301. (7 sider)

Battiste, M. (2019). Reconciling truths and decolonizing practices for the head, heart, and hands. I M. Andraos & W.T. Cavanaugh (Red.). The Church and Indigenous peoples in the Americas (s. 175-192). Wipf and Stock. (35 sider)

Battle, M. (1997). Reconciliation: The ubuntu theology of Desmond Tutu. The Pilgrim Press. Sidene 1-10, 35-53, 154-183. (59 sider)

Bientie, B. L. (1997) Behov for forsoning. I U. Engvall (Red.), Försoning är ett sätt att börja om: Rapport från ett seminarium om försoningsprocessen mellan samer och kyrka och dess historiska bakgrund (s. 7-14). Härnösand. (8 sider)

Day, K., & Kim, S. (2017). Introduction. I S. Kim & K. Day (Red.), A companion to public theology (1-21). Brill. (21 sider)

de Gruchy, J. (2002). Reconciliation: Restoring justice. Fortress Press. Sidene 1-43, 67-76, 147-213. (142 sider)

Huuva, K. (2016). Försoning – Mer än bara ett ord: Är försoning möjlig mellan Svenska kyrkan och det samiska samhället? I C. R. Bråkenhielm & G. Möller (Red.), Liv i försoning: Upprättelse i kyrka och samhälle (s. 66–91). Verbum. (25 sider)

Johnsen, T. (2015). Folkekirke for hvilket folk? Et samisk perspektiv på folkekirkedebatten. I S. Dietrich, H. Elstad, B. Fagerli, & V. L. Haanes (Red.), Folkekirke nå (s. 72-81). Verbum Akademisk. (11 sider)

Johnsen, T. (2016). Dialogteologi i et samisk perspektiv. I B. Fagerli, A. H. Grung, S.T. Kloster & L.M. Onsrud (Red.), Dialogteologi på norsk (s. 102-119). Verbum Akademisk. (17 sider)

Johnsen, T. (2017). Erkänd historia och förnyade relationer: Perspektiv på försoningsarbetet mellan kyrkan och samerna. I D. Lindmark & O. Sundström (Red.), Samerna och Svenska kyrkan: Underlag för kyrkligt försoningsarbete (s. 101–130, 194–199). Gidlunds Förlag. (36 sider)

Kuoljok, I. N. (2013). Utopi eller virkelighet? Forsoningsprosessen mellom kirken og samene i et menneskerettighetsperspektiv. I T. Johnsen & L. Skum (Red.), Erkjenne fortid -Forme framtid: Innspill til kirkelig forsoningsarbeid i Sápmi (s. 121-138). Orkana forlag. (18 sider)

LenkaBula, P. (2005). Justice and reconciliation in post-apartheid South Africa: A South African woman’s perspective. International Review of Mission, 94(372), 103–116. (14 sider)

Lindmark, D. (2020). «Välkomna tillbaka!» Återbegravning av samiska mänskliga kvarlevor som försonande praktik. I D. Lindmark & A. Persson (Red.), Rituella rum och heliga platser: Historiska, samtida och litterära studier (s. 97–131). Artos. (35 sider)

Lindmark, D., & Sundström, O. (2016). Vem bär ansvar för kyrkans agerande mot samerna i historien? I D. Lindmark & O. Sundström (Red.), De historiska relationerna mellan Svenska kyrkan och samerna, band 2 (s. 1121–1135). Artos. (15 sider)

McDonough, B. (2019). The Truth and Reconciliation Commission of Canada. I M. Andraos & W. T. Cavanaugh (2019), The Church and Indigenous peoples in the Americas (s. 56-77). Wipf and Stock. (22 sider)

Nordbäck, C. (2016). Försoning, erkännande och inklusion: Perspektiv på försoningsprocessen mellan Svenska kyrkan och samerna. I I. Dahlbacka, K. Groop, & J. Dalbacka (Red.), The shifting boundaries of tolerance: Inclusion, exclusion, and religious communities of memory (s. 135–197). Religion and Memory. (62 sider)

O’Sullivan, D. (2014). Reconciliation as public theology: Christian thought in comparative indigenous politics. International Journal of Public Theology, 8(1), 5–24. (20 sider)

Rambo, S. (2018). Introduction. I S. N. Arel & S. Rambo (Red.), Post-traumatic public theology (1-22), Palgrave MacMillan. (22 sider)

Robinson, L. (2015). Embodied peacebuilding: Reconciliation as practical theology. Peter Lang. Sidene 3-53. (50 sider)

Schreiter, R. J. (2005). Reconciliation and healing as a paradigm for mission. International Review of Mission, 94(372), 74–83. (10 sider)

Skum, L. (2013). Land is life – Life is land: Om urfolksrettigheter og forsoning i et diakonalt perspektiv. I T. Johnsen & L. Skum (Red.), Erkjenne fortid – Forme framtid: Innspill til kirkelig forsoningsarbeid i Sápmi (s. 139–151). Orkana forlag. (13 sider)

Solomons, D. (2013). A theology of reconciliation: A search for conceptual clarity. I E. M. Conradie (Red.), Reconciliation: A guiding vision for South Africa (s. 98–102). Sun Press. (5 sider)

Sparrock, S. (2017). Vägar fremåt: Från kolonisering till försoning. I D. Lindmark & O. Sundström (Red.), Samerna och Svenska kyrkan: Underlag för kyrkligt försoningsarbete (s. 157–186, 201–203). Gidlunds Förlag. (33 sider)

Steffensen, R. (2013). Dialog og forsoningsprosjektet i Nord-Salten. I T. Johnsen & L. Skum (Red.), Erkjenne fortid – Forme framtid: Innspill til kirkelig forsoningsarbeid i Sápmi (s. 109–120). Orkana forlag. (12 sider)

Thesnaar, C.H. (2021): Justice twenty-one years post-TRC! Can a theology of reconstruction assist us to regain our focus on reconciliation and justice?. I S. Gudmarsdottir, P. Regan, & D. Solomons (Red.) Trading justice for peace? Reframing reconciliation in TRC processes in South Africa, Canada, and Nordic countries (s. 93-106). AOSIS. (ca. 14 sider)

Tombs, D. (2017). Public theology and reconciliation. I S. Kim & K. Day (Red.), A companion to public theology (119-149). Brill. (31 sider)

West, H. S. (2020). Renegotiating relations, structuring justice: Institutional reconciliation with the Saami in the 1990–2020 reconciliation processes of the Church of Sweden and the Church of Norway. Religions, 11(7, 343), 1–22. (22 sider)

 

Totalt 811 sider.

Det tas forbehold om mindre endringer i pensumlisten.

 

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på "Oppdater samtykke". Evt. klikk på "Godta alle cookies" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Kontaktinformasjon for Bispemøtet

Besøksadresse:
Kirkens Hus, Rådhusgata 1-3, Oslo

Åpningstider resepsjon:
Mandag-fredag
kl. 08.30-15.30 (15.00)

Postadresse:
Bispemøtet
Postboks 799 Sentrum
0106 Oslo

E-post: bispemotet@kirken.no
Tlf: 23 08 12 00

Telefontider:
Mandag-fredag
kl. 09.00-15.00

Ansvarlig redaktør (konst.):
Emil Engeset

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"