JOFRID BRENNSÆTER

1. Hva er din kirkelige bakgrunn og hva har du vært mest engasjert i?
Jeg har vært medlem av Den Norske Kirke hele livet, er døpt og konfirmert, og har hatt jevn kontakt med det kirkelige arbeidet der jeg til enhver tid har bodd. Jeg var med i kristelig barne- og ungdomsarbeid, både i og utenfor kirken, og hadde noe lederansvar der. I 2013/2014 jobbet jeg som barne- og ungdomsarbeider med 75-95 % stilling i Gloppen i ett år. Da hadde jeg mye ansvar for trosopplæringsaktivitetene i kommunen, og var med på konfirmantarbeidet. Nå er jeg fast kirkegjenger og samtalegruppemedlem i min lokale kirke i Oslo.

2. Hva er din motivasjon for å stille til valg?
I Den norske kirkes visjonsdokument «Mer himmel på jord» betegnes  kirken med begrepene
-	Bekjennende 
-	Åpen 
-	Tjenende 
-	Misjonerende 
Hvilke av disse identifiserer du deg mest med?

Som kirkegjenger er jeg opptatt av muligheten til å delta aktivt i gudstjenesten og andre kirkelige aktiviteter. Her tenker jeg spesielt på gudstjenesten som et deltagende fellesskap, der man kan oppleve å være en del av gudstjenesten mer enn tilskuere til den. Jeg er også opptatt av god og tilgjengelig trosopplæring for både barn og voksne, og at kirken kan være et sted der mennesker i alle aldre og livsfaser kan vokse i tro og kjennskap til den treenige Gud.

Min hovedmotivasjon for å stille til valg er ønsket om å ivareta og fremme fokuset på Jesus Kristus som Frelser og Herre i kirken. Stikkordene "bekjennende" og "misjonerende" blir derfor veldig viktige. Men vi må være bekjennende også i gjerninger og "livsstil". Åpenhet, tjeneste og misjon er alle nødvendige for kirkas virke.

3. Hvordan stiller du deg til kirkelig vigsel av likekjønnede par?
Negativ. Dette er et vanskelig område og jeg har stor respekt for diskusjonen. Jeg mener samtidig at Bibelen tydelig holder frem at ekteskapet skal være mellom én mann og én kvinne. Derfor mener jeg at kirken ikke bør vie likekjønnede par.

4. Hvilke utfordringer og muligheter ser du i det endrede forhold mellom kirke og stat?
Jeg mener det er en god ting at kirken ikke lenger er like sterkt knyttet til staten som den har vært. Kirken har nå større mulighet til å være en selvstendig og tydelig aktør i samfunnet. 
Men det kan ligge noen langsiktige utfordringer i hvordan vi skal tenke om bl.a. kirkens økonomi. Skal vi være fornøyd med å overleve på statens tilskudd, eller burde vi tenke mer frivillighet og indre finansiering? Kunne dette til og med bli en positiv effekt som gir mer eierskap til egen kirke?

5.Hvilke spesielle utfordringer står Oslo bispedømme overfor og hva vil du ha ditt hovedfokus på?
Kirken i Oslo har en utfordring i å være tydelig og aktuell i et svært sammensatt samfunn. Dåpstallene går ned og mange kirker opplever at det er aldersgrupper eller «samfunnslag» som nærmest aldri er innom noe av deres arbeid. Jeg mener at en nøkkel til vekst i kirkene er at flere kirkemedlemmer engasjeres i tjeneste og gis god oppfølging. Vi har også en utfordring med den nye trosopplæringsplanen. Trosopplæring er noe som engasjerer meg, og som jeg derfor vil fokusere på.

6. Hva ønsker du å tilføre Oslo Bispedømmeråd?
Jeg ser Den Norske Kirke med øynene til en ung og ivrig idealist. Jeg brenner for kirken, og vil holde øynene på målet: Mer himmel på jord, og alle med til himmelen! Jeg vil komme med konstruktiv kritikk og kreative forslag. Jeg vil hele veien bidra med fokus på Jesus, Ordet og bønnen.