§ 1. Til særskilte stillinger innen kirkelig undervisning og diakoni kan det gis et årlig statstilskudd. Stillingene skal være organisert under kirkelig fellesråd og kan være heltids- eller deltidsstillinger. For tildeling av statstilskudd kreves at stillingene er ordnet i samsvar med regler gitt av Kirkemøtet i medhold av kirkeloven § 24 tredje ledd bokstav c, at lønns- og arbeidsvilkår er tilfredsstillende og i samsvar med lov- og avtaleverk.
Departementets kommentar:
Kravet om at stillingene skal være organisert under kirkelig fellesråd (eller menighetsrådet i de kommuner hvor det er ett sokn), følger av den funksjonsfordeling mellom menighetsrådene og kirkelig fellesråd som er nedfelt i kirkeloven, jf bl a kirkeloven § 14. Dersom det ønskes opprettet en stilling med delfinansiering fra flere fellesråd (f eks med prostiet som tjenestedistrikt), må departementets samtykke innhentes, jf § 4 nedenfor.
Statstilskuddet er innrettet mot de stillinger som er ordnet i samsvar med Kirkemøtets bestemmelser gitt i medhold av kirkeloven § 24 tredje ledd bokstav c, hvoretter Kirkemøtet skal fastsette kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for særskilte stillinger innen kirkelig undervisning og diakoni.1 Bispedømmerådet må tilsvarende påse at de lønns- og arbeidsbetingelser som tilbys i stillingen, oppfyller sentrale bestemmelser i lov og avtaleverk, og at kontorforhold o.l. er tilfredsstillende. Det understrekes imidlertid at arbeidsgivermyndigheten ligger til kirkelig fellesråd og at bispedømmerådet ikke har noen instruksjonsmyndighet overfor fellesrådet.
§ 2. Statstilskuddet gis til delvis finansiering av stillingens utgifter. Bispedømmerådet bestemmer tilskuddets størrelse innenfor rammen av de bevilgninger som er stilt til rådighet.
Det er et vilkår for statstilskudd at fellesrådets egenfinansiering er stabil over tid. Dersom egenfinansieringen faller bort eller reduseres, kan statstilskuddet trekkes tilbake.
Departementets kommentar:
Av tidligere regler om statstilskudd til soknediakonstillinger framgår at statstilskuddet skulle dekke en viss prosentandel av stillingens lønnsutgifter. Bestemmelsene nå innebærer at reglene i seg selv ikke medfører endring i statstilskuddet som følge av endringer i fellesrådets utgifter til stillingen. Tilskuddsmottakeren (fellesrådet) har etter reglene derfor ikke krav på kompensasjon f.eks. ved økte lønnsutgifter.
I praktiseringen av regelverket og tilskuddsordningen forutsettes det at bispedmmerådet ikke uten særskilt grunn reduserer statstilskuddet mens stillingen er betjent. En revurdering av tilskuddsgrunnlaget for en stilling bør i tilfelle normalt skje ved ledighet i stillingen. Med tilskuddsgrunnlag menes her de premisser som ligger til grunn for vedtaket om at statstilskudd skal gis.
Departementet har ikke funnet grunn til å gi nærmere retningslinjer om hvor stor andel av stillingens utgifter som normalt bør egenfinansieres av fellesrådet. Dette bør vurderes konkret i det enkelte tilfelle, i lys av fellesrådets samlede økonomiske situasjon og etter en kirkelig vurdering av det lokale behovet for de aktuelle tjenestekategoriene. Kirkerådet har imidlertid uttalt at statstilskuddet normalt bør utgjøre ca 50 pst av utgiftene.
Kravet om at egenfinansieringen skal være stabil over tid, tar sikte på å skape trygghet for at det ikke opprettes stillinger med statstilskudd som har et usikkert finansieringsgrunnlag. Bispedømmerådet må vurdere dette forholdet i det enkelte tilfelle.
§ 3. Dersom det i løpet av året oppstår innsparinger på grunn av ledighet, permisjoner e.l. kan bispedømmerådet avkorte statstilskuddet tilsvarende. Fellesrådet plikter å holde bispedømmerådet orientert om slike forhold.
Fellesrådet skal hvert år avgi rapport til bispedømmerådet om hvorledes tilskuddet er anvendt (rapporterings- og regnskapsplikt).
Departementets kommentar:
Rapporteringen skal gi bispedømmerådet mulighet til å kontrollere i ettertid om tilskuddet er anvendt i samsvar med forutsetningene og med de mål som er satt, herunder kontroll med at tilskuddet er anvendt til å dekke utgiftene i vedkommende stilling. Det enkelte bispedømmeråd må selv fastsette rapporteringskrav og -rutiner, jf økonomiregelverket for staten. I de tilfeller statstilskuddet avkortes på grunn av innsparinger, disponeres overskytende midler av bispedømmerådet til formål som hører inn under tilskuddsposten.
§ 4. Bestemmelsene gjelder fra 1. juli 1997 og avløser tidligere bestemmelser om statstilskudd til soknediakonstillinger.
Bispedømmerådet kan ikke fravike bestemmelsene uten etter samtykke fra departementet.
Departementets kommentar:
Det må antas å kunne oppstå situasjoner hvor det kan være aktuelt å tildele statstilskudd selv om vilkårene for tilskudd ikke er oppfylt i samsvar med regelverket. Dette vil det være adgang til, men det er da departementet som treffer vedtak i slike tilfeller. Dette vil f.eks. kunne være aktuelt dersom det foreligger hensyn som tilsier at stillingen bør være tilskuddsberettiget selv om stillingen ikke er ordnet eller regulert i samsvar med bestemmelser gitt av Kirkemøtet om kvalifikasjonskrav og tjenesteordning. Videre kan det tenkes oppstå situasjoner i større kommuner hvor bispedømmerådet mener det foreligger hensyn som tilsier at stillingen bør lokaliseres annet sted enn bestemt av fellesrådet.