22. januar 2021 trådte FNs traktat for å forby atomvåpen i kraft. Atomvåpen er nå forbudt etter internasjonal lov, på linje med andre masseødeleggelsesvåpen som klasevåpen og biologiske og kjemiske våpen. Dette er et viktig skritt i retning av nedrustning og en mer fredelig verden. Men Norge er dessverre ennå ikke blant de stater som har signert og ratifisert avtalen.
Atomvåpentrusselen er en av de største truslene mot alt liv på jorda. Med sin enorme evne til ødeleggelse er de en hån mot selve livet. Det finnes ingen etisk holdbare argumenter for å forsvare lagring eller bruk av atomvåpen. Slike våpen kan umulig brukes for å gi beskyttelse eller til å sikre fred. Tvert imot, de skaper utrygghet og frykt for utslettelse av alt liv.
Som troende betrakter vi atomvåpnene som en hån mot Guds gode skapervilje. Derfor har kampen mot atomvåpen vært et sentralt anliggende for kirken i hele etterkrigstiden. Menneskene er satt til å verne om livet – ikke true og utslette det. Kampen mot atomvåpen knytter seg til den tusenårige kirkelige refleksjonen om krigens etikk. Bruk av atomvåpen bryter med flere av de grunnleggende premissene i denne etiske tradisjonen. Det er ut fra denne kristne og humanistiske tradisjonen de internasjonale avtalene om humanitær krigføring er blitt utviklet.
Kirkenes verdensråd, verdens største fellesskap for protestanter og ortodokse kirker, uttalte i 1961: «Bruken av atomvåpen må nå bli fordømt av kirkene som et angrep på Skaperen og en fornektelse av hele Skapelsens hensikt.» Bispemøtet i Den norske kirke uttalte i 1962: «Sammen med de kristne og kirkene verden over appellerer vi til verdens statsmenn om at de bevisst og uten opphold setter seg til forhandlingsbordet for å bringe alle lagre av kjernefysiske våpen til opphør.» «Å bruke atomenergi til krigsformål er umoralsk. Det er også besittelsen av atomvåpen. Vi vil bli dømt for dette», sa pave Frans da han besøkte Hiroshima i 2019. Det er få etiske og politiske saker kirkene er så enige om som at atomvåpen må avskaffes.
Den norske kirke er, sammen med kirker på alle kontinenter, og på tvers av konfesjoner og tradisjoner, medlemmer av ICAN, Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen. Kirkene har vært en sentral del av det arbeidet som førte fram til den brede anerkjennelsen ICAN fikk, da kampanjen mottok Nobels fredspris i 2017.
Som mennesker er vi sårbare, og vi er kalt til å ta vare på hverandre gjennom å bygge tillit og fellesskap, ikke gjennom å bygge opp en evne til å ødelegge hverandre. Atomvåpen er det mest destruktive masseødeleggelsesvåpenet som finnes, og en krenkelse av livets hellighet. Vi mener Norge ikke kan ha en sikkerhetspolitikk som bygger på evnen til masseutslettelse og ødeleggelse av jorden.
Atomvåpenforbudet er resultatet av en dedikert og langvarig innsats fra diplomater, fredsaktivister og religiøse aktører verden over. Nå er det avgjørende at flest mulig stater slutter seg til forbudet, for å gjøre det så effektivt som mulig. Vi oppfordrer derfor alle de politiske partiene i Norge til å aktivt jobbe for at Norge signerer og ratifiserer forbudstraktaten mot atomvåpen.
Uttalelsen kan lastes ned i lenke under.