I Den norske kirke markeres allehelgen over hele landet. I ulike minnemarkeringer samles mennesker i takk til Gud for livet som har vært og i fellesskap i sorgen og i savnet.
Allehelgen markeres 6. og 7. november 2021.
Noen markerer dagen med minnegudstjeneste, andre holder kirkerommet åpent, legger til rette for samtale og for lystenning – det finnes mange ulike måter å markere dagen på. Se hva som skjer i kirken nær deg på skjerikirken.no.
Slik markeres allehelgen kirker i Oslo bispedømme
Lørdag 6.11
Klokken 12.00:
Bekkelaget menighetssenter. Sorgseminar. Diakon Andreas Herwig Buer over tema «Hvordan kan jeg leve med min sorg?».
Klokken 12-16:
Bekkelaget kirke. Åpen kirke. Vafler og drikke i kirkestua.
Klokken 14-17:
Østre Aker kirke. Åpen kirke
Allehelgenssøndag 7.11
Klokken 11.00:
Østenstad kirke. Klassisk messe. Kirkekoret Østenstad sangeri, solister, strykere og orgel deltar.
Mortensrud kirke klokken. Høymesse. Lystenning og navn på avdøde det siste året leses opp.
Torshov kirke. Høymesse med opplesning av navn på alle avdøde det siste året, etterfulgt av Åpen kirke med lystenning og mulighet for samtale.
Grefsen kirke. Allehelgensgudstjeneste. Navnene på alle avdøde det siste året lese opp. Kirkerommet er åpent frem til 14.00. Prest er tilgjengelig for samtale.
Østerås kirke. Allehelgensgudstjeneste.
Vestre Aker kirke. Allehelgensgudstjeneste, preget av mye musikk. Deler av Vestre Aker kammerkor deltar.
Østre Aker kirke. Allehelgensgudstjeneste. Åpen kirke frem til klokken 16.00. Prest og diakon tilstede for samtale.
Haugerud kirke. Allehelgensgudstjeneste. Lystenning.
Grønland kirke. Allehelgensgudstjeneste. Schola St.Hallvard deltar.
Bekkelaget kirke. Allehelgensgudstjeneste.
Ormøy kirke. Allehelgensgudstjeneste.
Frogner kirke. Allehelgensgudstjeneste. Åpen kirke fra 12-17. Prest tilstede for samtale.
Skøyen kirke. Allehelgensgudstjeneste. Åpen kirke fra 12-17. Stillhet og lystenning.
Haslum kirke. Gudstjeneste. Åpen kirke fra 12-17. Kafe i menighetshuset, salg av lys.
Hauketo-Prinsdal. Allehelgensgudstjeneste. Prisndal Sangeri og fiolinist Voldsdal deltar.
Ullern kirke. Minnegudstjeneste. Åpen kirke til klokken 18. Mulighet for samtale og lystenning.
Klokken 11.30-16.00:
Alfaset kapell. Åpent for stillhet og lystenning. Prest og kantor tilstede fra ca klokken 13.00 for samtale og musikk.
Klokken 12-13:
Ormøy kirke. Åpen kirke.
Klokken 12-16:
Bekkelaget kirke. Åpen kirke.
Klokken 12-18:
Vestre Aker. Åpen kirke. For stillhet, lystenning og ettertanke.
Klokken 14-16:
Filtvet kirke. Åpen kirke
Kongsdelene kirke. Åpen kirke
Hurum kirke. Åpen kirke.
Klokken 14-17:
Klemetsrud kirke. Åpen kirke. Mulighet for lystenning og samtale. Ansatte tilstede på kirkegården med utdeling av kaffe.
Klokken 14-18:
Gamlebyen gravlund. Ansatte fra Grønland menighet deler ut varm drikke og lys. Diakon tilgjengelig for samtale.
Klokken 17.00:
Holmsbu kirke. Minnegudstjeneste.
Sem-huset. Gudstjeneste.
Haslum kirke. Minnegudstjeneste
Klokken 18.00:
Østenstad kirke. minnegudstjeneste der alle navnene på de døde siste året leses opp.
Det blir lystenning og meditasjonsmusikk.
Grefsen kirke. Allehelgenskonsert. Fremføring av kantor Fagertuns «Den hemmelige sommer – et Andrè Bjerkeoratorium». Billettsalg i døren.
Østerås kirke. Kveldsgudstjeneste. Navnene på avdøde leses opp. Etterlatte er spesielt inviterte.
Tonsen kirke. Minnegudstjeneste. Tonsen kammerkor synger. Lystenning.
Vestre Aker. Orgelkonsert med tekstlesning.
Bekkelaget kirke. Konsert. Ludvig Lohne-Otterstad, Oda Berg og Aksel Frisnes.
Klokken 19.00:
Mortensrud kirke. Allehelgens konsert med David Evans. Lystenning og navn på avdøde det siste året leses opp.
Grønland kirke. Pust-messe.
Klokken 20.00:
Kongsdelene kirke. Salmekveld.
Hvorfor markeres allehelgen i Den norske kirke?
Minnemarkeringer for de døde er blant de eldste kristne skikkene. Tidligere var det martyrene, de som ble drept for sin kristentro, som ble minnet. Senere oppsto behovet for en minnedag for alle de navnløse kristne som døde. Dette ble allehelgensdag. Les mer om historien om dagen på knappen under eller hos Bibelselskapet.
I dag samles mennesker i kirker i hele landet for å minnes de døde. Mennesker samles i takk til Gud for alt som har vært av liv og fellesskap med dem som vi har mistet. Vi ber også om Guds hjelp i sorgen og savnet etter våre kjære.
Mer om historien om allehelgen i Den norske kirke
Mange helgener har sin egen minnedag; i Den norske kirke feirer vi noen slike, for eksempel Olav den hellige på olsokdagen. I tillegg til dem som ble minnet med sin egen dag, oppsto behovet for en egen minnedag for alle de navnløse kristne som gjennom sitt liv og/eller sin død hadde vist seg som forbilder. Fra slutten av 700-tallet ble denne dagen satt til 1. november og kalles allehelgensdag.
Også i de lutherske kirkene minnes vi helgenene, selv om det ikke har en så fremstående plass som i f.eks. den romersk-katolske kirke. I Den augsburgske bekjennelse står det i artikkel 21: «Om helgendyrkelsen lærer de at man kan minnes de hellige, for at vi skal etterligne deres tro og gode gjerninger, enhver etter sitt kall.»
Allehelgensdag fortsatte derfor å være en stor festdag etter reformasjonen. Fra 1770 ble den lagt til første søndagen i november. Fremdeles er den en feiring av helgenene, og den liturgiske fargen er hvit, som er festfargen. Den skal markere det kristne håpet om oppstandelsen.
En viktig minnedag for alle døde
I forbindelse med feiringen av helgenene, ble det etter hvert behov for å minnes alle kristne som er døde. I den romersk-katolske og noen andre kirker er denne markeringen lagt til 2. november, altså dagen etter allehelgensdag.
I Den norske kirke har den minnedagen mer og mer flytt sammen med Allehelgensdag. Derfor er denne dagen for mange en viktig minnedag, der de minnes sine kjære. De siste tiårene er det blitt stadig mer vanlig å tenne lys på gravene, og fleste kirker har en form for minnemarkering, enten i forbindelse med hovedgudstjenesten eller som en egen minnegudstjeneste eller annet arrangement.
Sammen blir disse to tradisjonene en markering av at kirkens fellesskap består både av de som lever i dag og de som er døde i det kristne håpet om evig liv. Det markeres blant annet når det kirken lovpriser Gud i nattverdliturgien med ordene: «din menighet i himmelen og på jorden priser ditt navn med samstemmig jubel».
Hva med Halloween?
Kvelden før allehelgensdag har også vært en viktig dag i folketroen. På engelsk heter allehelgensaften «All hallow’s Eve», forkortet til «Halloween». I irsk keltisk tradisjon trodde man at på denne kvelden var skillet mellom vår verden og de døde svakere enn ellers, slik at de dødes sjeler kunne merkes.
Fra rundt tusenårsskiftet er Halloween også blitt en folkelig, men kommersielt preget feiring i vårt land – mye etter amerikansk forbilde. Mange menigheter har også tatt opp tradisjonen og lager arrangementer for barn og ungdom.