Helsehjelp til papirløse flyktninger
Papirløse innvandrere er en av de mest sårbare gruppene i Norge og i Europa forøvrig. Kirkemøtet utfordrer myndighetene til å gi papirløse som oppholder seg i Norge reell tilgang til helsehjelp, basert på medisinske vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og menneskerettslige prinsipper. Gjennom dette vedtaket støtter kirkemøtet uttalelser fra flere andre organisasjoner, blant andre Røde Kors og Legeforeningen.
Styrk den humanitære innsatsen for syriske flyktninger
Kirkemøtet er dypt fortvilet over situasjonen for sivilbefolkningen i Syria. Verden opplever nå en av de største humanitære katastrofer etter andre verdenskrig. I denne situasjonen må vi som kirke og samfunn gjøre det vi kan for å verne om liv og gi medmennesker beskyttelse. Kirkemøtet oppfordrer Regjering og Storting:
• til å ta imot minst 10.000 syriske flyktninger i løpet av de neste to årene.
• til å kun la humanitære hensyn avgjøre utvelgelse av flyktningene.
• til å øke den humanitære innsatsen for flyktningene i Syria og nabolandene ut over ordinære budsjettrammer.
Ber regjeringen om å ikke å fremme forslag om søndagsåpne butikker for Stortinget
Liberaliseringen av loven om helligdager og helligdagsfred bryter med viktige livsfremmende fellesskapsverdier i samfunnet. En felles hviledag gir uken en rytme som fremmer fellesskap og folkehelse. Annerledesdagen gir rom for familieliv og fellesskap, gudstjenestefeiring, frivillig engasjement, idrett og kulturliv. Stress og hektiske hverdager truer folkehelsen. Mange arbeidstakere vil oppleve forverrede arbeidsvilkår og bli fratatt mulighet til å delta i det samfunnsbyggende tros- og kulturlivet på søndagene. Mange barn og unge vil miste nødvendig foreldreoppfølging rundt helgeaktiviteter. Sårbarheten hos store grupper barn og unge vil øke.
Kirkemøtet mener det er skadelig både for samfunnet og den enkelte å gjøre grep som øker forbrukspresset. I et klimaperspektiv vil søndagsåpne butikker føre til økt energibruk og økt transport. Det er bekymringsfullt at lavlønnsyrker vil bli særlig rammet, det gjelder også økonomisk sårbare butikker i distriktene og i byene.
Bruk av kirkeklokker- noen små endringer som folk flest kan oppleve
Ringing med klokker har en lang kirkelig og folkelig tradisjon som Kirkerådet ser som naturlig å videreføre. Kirkeklokkene er å forstå som musikkinstrumenter som skal tjene kirkens liturgiske liv ved å forkynne Guds ære, samle Guds folk til gudstjeneste, kalle til bønn og forbønn og minne om det evige livs mål.Kirkemøtet vedtok blant annet:
-
at man i en vigsel kan klemte 3 ganger 3 slag etter velsignelsen.
-
at sammenringing til konserter og kulturelle arrangementer kan skje med en klokke.
-
kirkens klokker ikke kan benyttes for å markere deltakelse i aksjoner eller demonstrasjoner
For alle vedtak i detalj se kirkemøtets nettsider