Anne B. Skoglund

«Mer himmel på jord» er en bærende visjon og et mål for tjenesten som biskop. Det skal gjennomsyre prioriteringer og alt arbeidet i bispedømmet. Biskopen har et særlig ansvar å minne om, inspirere og utfordre til å holde visjonen høyt ved å tenke strategisk på hvordan vi sammen kan bidra til å realisere visjonen lokalt i de enkelte menigheter og arbeidslag. Jeg er motivert til å gå inn i tjenesten som biskop og ha dette som mål for arbeidet i møte med menigheter, ansatte og i forkynnelsen. Sammen skal vi holde fram Den norske kirke som en folkekirke, der det er rom for alle.

Jeg tror jeg kan bidra inn i tjenesten som biskop - med den kunnskapen jeg har om nordnorsk kirkeliv, erfaring med arbeid for barn og unge, veiledning, psykisk utviklingshemmede, samisk kirkeliv og mange år i kirkelig tjeneste som prest og diakon. Jeg kjenner bispetjeneste fra å være stiftsdirektør.

Gudstjenesten er sentral i mitt trosliv, - den bærer meg i medgang og motgang, i sorg og glede. Her finner jeg hvile i en ellers travel hverdag. Salmene er viktig kilde i mitt trosliv. Jeg berøres av Jesu møte med de utstøtte, med kvinnene og med ulike menneskers liv. I det

finner jeg kilder som jeg bringe med meg i møte med store og små. Det som kjennetegner min teologi, er NÅDEN – RAUSHET. Den trenger vi alle å bli møtt av.

Jeg vil gjennom forkynnelsen holde fram NÅDEN, HÅPET og FELLESSKAPET i troen på Jesus Kristus, - det som vi kan bære med oss i møte med både sorg og glede, også når tvil og uro preger livet. Jeg ønsker at det skal være rom for å snakke åpent om livets utfordringer i møte med troen og inn i vår tids samfunn. Visjon fra Alta menighet – «Nær Gud, Nær menneske – vi vil være rause, vise omsorg og bringe håp» har jeg hatt med meg i tjenesten som prest i mange år. Det vil jeg bringe videre i tjenesten som biskop, om jeg får anledning til det.

Jeg har hatt ulike prestestillinger med ledelsesansvar for menigheter og prosti. Jeg har erfaring fra ledelse med personalansvar og budsjettansvar både som prost, kirkefagsjef og nå som stiftsdirektør. Gjennom ulike tillitsverv har jeg både fått og tatt lederansvar. Arbeidsveilederutdannelsen har gitt meg god kompetanse til å lede små og store grupper, til å se, støtte og veilede medarbeidere. Denne kompetansen har jeg hatt god nytte av i arbeidet i de ulike lederstillingene jeg er i nå og de jeg har hatt tidligere.

Jeg liker å lede gjennom andre og bygge gode team. Det å ivareta de jeg har et ansvar for er viktig for meg. Det å se muligheter, motivere og gi rom for ansatte er bærebjelken i mitt lederskap. Jeg er opptatt av å skape trygghet, og organisere arbeidet på best mulig måte gitt de ressurser vi har tilgjengelig. Jeg er strukturert, handlingsorientert og strategisk. Etter beste evne prøver jeg å se saker og mennesker i sammenheng.

Nord-Hålogaland bispedømme er et mangfoldig bispedømme med mange små og store lokalsamfunn som preges av de tre stammers møter. Det er store fysiske avstander internt i bispedømmet. Utfordringene er ulike om det er i Vadsø eller i Tromsø, om det er i Karasjok eller i Harstad. Det er viktig å ha god kunnskap om de ulike forhold i bispedømme.

En av hovedutfordringene her nord knytter seg til å sikre bosetting og rekruttere fagfolk. Så også for kirken. Nord-Hålogaland bispedømme må arbeide kontinuerlig for å styrke rekruttering til alle kirkelige stillinger. Det må arbeides systematisk med å gi kompetanseløft innen de ulike fagfelt.

En annen utfordring for kirken er å være relevant og til stede for barn og unge. Noen steder meldes det om økt konfirmantkull, det er bra. Men hvordan kan vi bidra til at barn og unge blir møtt med trosopplæring som noe mer enn en happening. Det å styrke det kontinuerlig arbeidet blant og for barn og unge er viktig.

«Sannhets og forsoningsrapporten» - utfordrer kirka både lokalt og på bispedømmenivå til å erkjenne sin historie og til å bidra til forsoning. Det må arbeides systematisk med holdningsskapende arbeid. Lytte til hverandres erfaringer av å være en del av fornorskningen. Skape rom for at kvensk og nord-samisk høres og er til stede i våre menigheter.

En hovedoppgave i kirkens arbeid er gudstjenesten lokalt, hvor vi samles om evangeliet og det skapes tilhørighet og fellesskap. Det er her folkekirkemenigheten møtes, hvor troen utfordres og gis næring. Fellesskapet i gudstjenesten skal romme tradisjon og fornyelse i møte med menighetens behov. Vi må ha gudstjenester som berører ulike aldersgrupper, hvor liturgi, sang og musikk er bærende elementer i gudstjenesten. Gjennom det kan kirka her nord åpne opp for mer himmel på jord.

Nord-Hålogaland bispedømme har en utfordring i møte med grupper som forventer å bli tatt hensyn til, som f.eks. ønske om prest i begravelser og vielser. Det er en gordisk knute og krever mye dialog. Hensynet til Arbeidsmiljøloven og egne ansatte må gå foran.

Den norske kirke er til stede med kompetanse og lokaler over hele landet. Gjennom å skape møteplasser for alle som ønsker å ta del i det, ved å løfte fram menneskeverdet og skape tilhørighet, synliggjøres kirkas samfunnsoppdrag lokalt. Det diakonale arbeidet og sammen med diakonale institusjoner bidrar Den norske kirke i det livssynsåpne samfunnet. Den norske kirke har et særskilt ansvar å bidra sammen med andre tros- og livssyn samfunn til et livssynsåpent samfunn som har rom for mangfoldet av ulike tros- og livssyn.

Visitaser er en god arena for å synliggjøre kirkens oppdrag lokalt. Her kan en løfte fram lokalmenighetens arbeid for å styrke fellesskap i lokalsamfunnet. Biskopen har også en viktig stemme i media og i samfunnsdebatter ved å være en stemme som løfter fram menneskeverdet, være en motstemme mot det som truer fellesskapet og synliggjøre kirkens oppdrag. Kirkens oppdrag løftes fram i forkynnelsen, i møter og samtaler med ulike grupper i samfunnet.

Biskopens tjeneste er enhetens tjeneste. Jeg vet hvor krevende det kan være å skape rom for dialog med ulike grupper og enkelt personer der en er grunnleggende uenig i teologisk spørsmål. Disse samtalene er likevel nødvendig – gjennom dialog kan en kanskje håpe at en kan forstå hverandres standpunkt bedre og til tross for uenighet beholde en respekt for hverandres ståsted.

Jeg har erfaring i å være pioner som kvinne og prest i en menighet med en sterk læstadiansk tilstedeværelse. Jeg har som stiftsdirektør deltatt på samtaler som biskopen har hatt med læstadianske ledere i Troms. Personalsaker kan være svært utfordrende å arbeid med. I alt dette arbeidet har biskopen mange ressurspersoner som er viktige samtalepartnere i slike prosesser. Det handler om å lytte og se muligheter, - og noen ganger må en erkjenne at en ikke kommer til felles forståelse eller løsning. Det viktige er å holde døra åpen for dialog. Slik jeg kjenner bispetjenesten i dag, så tror jeg ikke det er noe som kan bli spesielt utfordrende om jeg skal fylle rollen som biskop.

Jeg håper at jeg kan tilføre Nord-Hålogaland bispedømme og bispekollegiet erfaringer fra mange år som prest i Finnmark og Troms, som tillitsvalgt for prester og arbeidet som stiftsdirektør. Jeg kjenner godt nord-norsk språk og kultur. Jeg håper jeg kan dele erfaringer med å arbeide med barn og unge, og da særlig knyttet til ungdom og ledertrening. Jeg har kompetanse innen samisk kirkeliv og nord-samisk. Jeg har mye erfaring fra arbeidet med integrering av psykisk utviklingshemmede i menighetens arbeid og gudstjenesteliv, samt samarbeid med kommuner om sorgarbeid – både som ansatt i Nord-Norges Diakonistiftelse og som menighetsprest. Jeg håper å kunne bringe med meg erfaringer fra styrearbeid i Kirkens Nødhjelp, Vake Ressurssenter mot seksuelle overgrep og Viken senter (Modum i Nord) i møte med Nord-Hålogaland bispedømme og bispekollegiet.

Jeg ønsker å legge til rette for møteplasser der mangfoldet får komme til uttrykk. Biskopen har en mulighet til å løfte fram ulike grupper, synliggjøre og være en stemme som løfter fram mangfoldet i bispedømmet. Det handler om ulike kulturuttrykk, kyst – og innlands kultur, språk og kultur, og menighetsfellesskap for å nevne noen av feltene.

Da jeg var 35 år ble jeg kjent med min biologiske mor som er same. Siden den gang har jeg hatt fokus på å bli mer kjent med samisk språk og kultur. Jeg har deltatt på videreutdanning «Tro og livssyn i Sápmi», og «Forsoning som samfunnsteologi» i regi av VID/KUN. Gjennom denne utdanningen lærte jeg også mye om det kvenske kultur og kvensk kirkeliv. Som sokneprest og prost i Alta, jobbet jeg med kvensk kirkeliv. I rollen som stiftsdirektør, er jeg godt kjent med arbeidet i kvensk kirkelivsutvalg, og arbeidet med kvensk salmehefte: «Kväänin virsihäfti». I desember 2023 besøkte jeg, sammen med biskop og preses, Porsanger og Børselv for å bli kjent med kvensk kultur og kirkeliv. Jeg kan ikke snakke kvensk, men det er veldig naturlig for meg å fortsette å utvikle min kunnskap om kvensk kultur og kvensk kirkeliv.

I 2018-2019 hadde jeg studiepermisjon for å studere nord-samisk ved Høgskolen i Kautokeino. I 2019 ble jeg bedt om å være med i gudstjenestekomiteen for Samisk kirkedager i Enare i 2022. I den forbindelse var jeg hovedliturg på avslutningsgudstjenesten søndag formiddag. Utover dette har jeg tatt initiativ til samisk salmekvelder i Nordlyskatedralen Alta kirke, holdt gravferd og gudstjenester på samisk og norsk. Våren 2020 ble jeg bedt om å holde radiogudstjenester på samisk i regi av Kautokeino lokalradio/DSF radio. Liturgien holdt jeg på samisk og preken ble tolket fra norsk til samisk. Samisk kirkerådet har bedt meg om å lede programkomiteen/hovedkomiteen for Samiske kirkedager i 2025 i Alta.

Det er viktig at det samiske og kvenske språk og kultur blir synlig i vår kirker.