Første søndag i november er det Allehelgensdag i vår kirke.
En dag som er tenkt for å minnes vår kirkes helgener,
– og for mange av oss en dag å igjen kjenne på sorgen og savnet etter å ha mistet. Og etter hvert, også kjenne takken for det gode som var.
En dag å kjenne på livets sårbarhet.
Igjen kjenne på hvordan døden er del av livet, som sorgen er del av kjærligheten.
For vi sørger gjerne over tap av noe som gjorde godt i livene våre.
I sorgen er det godt å få være i en sammenheng
– som denne dagen er med å gjøre tydeligere for oss. Ved å minne om at mennesker har gått foran, og at mennesker kommer etter
– mennesker som lever under den samme himmel
– skapt av den samme Gud
– med mål om den samme evighet.
En dag til å forsøke å se hvordan vi lever i samme Gudnærvær
– lever med den Gud som dekker oss med sine fjær, som trofast gir ly og vern,
som det står i en av bibelens Salmer(Salme 91).
Hva da når vi kjenner at livet er alt annet enn beskyttet?
Når det stormer i oss, og rundt oss, og vi kjenner oss skjøre og sårbare, når dagene kjennes utrygge og ensomheten gjør seg gjeldene.
Hvor er da den Gud som gir ly under sine vinger?
Opplevelsen av Guds nærvær er utvilsomt forskjellig.
Vi kjenner takknemlige og begeistrede fortellinger,
om erfaringen av en nærværende Gud,
til fortellingen om opplevelsen av at Gud kjennes langt borte.
Vi er mennesker
– med mange slags opplevelser.
Opplevelser som bibelens fortellinger forkynner at vi ikke er alene i
– uansett hvor ensomme vi måtte kjenne oss
– uansett hvor fraværende Gud måtte anes.
Også i vår opplevelse av ensomhet, gir Gud oss sitt nærvær.
Er det da Gud bærer oss?
På Allehelgensdagen, ser vi også mot de mennesker, som har gått foran oss og vitnet om nettopp dette Gudsnærværet.
Mennesker som er gjort til helgener, og som viser oss glimt av himmel. Mulig vi kan kalle helgenene for forbilder? Kanskje først og fremst fordi de så intenst ønsket å leve ut det gode, med stor bevissthet om hvor og hvem de hørte til.
Og at denne Gud gir evig liv.
Et liv etter døden er bibelens store fortelling.
Kirkens helgener har evnet å peke på dette, til nytt mot, håp og kjærlighet til livet. Vist vei mot en Gud som gir oss kraft til alle våre (hver)dager.
Karianne Egeberg Gullfjell
Prost Indre Helgeland prosti