Vi var ikke forberedt på dette. Vi var ikke rustet til krig – ikke denne krigen. For det er en slags krig vi har havnet i. Den skumle fienden er vanskelig å få øye på, og beveger seg lynraskt mellom husene. Krigføringen må gjøres med helt andre våpen enn det Forsvaret tilbyr. Vi må skru på kranen og vaske hendene i stedet for å trekke pistolen og fyre løs. Her gjelder antibac i stedet for bomber og granater.
Og vi som trodde vi var trygge her i Norge! Korona hørte heime et sted langt ute i verden. Her i landet har vi et velfungerende helsevesen og en moderne sivilisasjon. Vi har vokst opp med en barnlig og naiv tiltro til beskyttelse fra både foreldre og myndigheter, som Kari Bremnes så treffende uttrykker det i en sang:
«Æ trudde lenge på beskyttelse
At den va der, som en sinnets paraply».
Jeg lærte det samme på søndagsskolen og i kirka. Vi sang om at «ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare». Mange har funnet trøst og styrke i denne salmen av Lina Sandell. Men mange av oss har også opplevd at det stemmer jo ikke med virkeligheten – at det fins ingen spesialbeskyttelse for Guds folk. Ulykker og kriser treffer tilfeldig, uansett livssyn og tro.
Kari Bremnes avslutter sangen sin «Beskyttelse» med samme konklusjon:
«Den mest rystende erkjennelsen æ har fått nångang e den at der e ikkje beskyttelse,
De voksne har gått sin vei og
Beskyttelsen e opphørt!»
Sånn kan det virke i dag. Beskyttelsen er opphørt, og vi er på vikende front. Det trygge hverdagslivet rystes i grunnvollene. Det er heller ingen som trøster oss. Ingen forteller oss at vi skal ikke bekymre oss, for dette kommer til å gå bra. Tvert imot, vi blir oppfordret til å bekymre oss mer. Kanskje har vi litt godt av det, til og med. For vi var i ferd med å bli selvtilfredse og uovervinnelige. Vi har vent oss til å leve i et av verdens rikeste land, og innrette oss etter eget forgodtbefinnende. Nå blir vi avslørt i vår egen sårbarhet. Den medfødte beskyttelsen er tatt fra oss, og vi må ta på oss en annen overlevelsesdrakt. Den kan heller ikke beskytte oss mot alt. For, som den danske poeten Benny Andersen så treffende sier det:
«Hva hjelper det med skuddsikker vest hvis døden kommer fra hjertet?!»
Inn i denne situasjonen treffer dagens bibelord godt. Det er apostelen Paulus som skriver i sitt brev til menigheten i Efesus om hvordan vi kan kjempe for det gode i verden. Han bruker bildet med krigføring. Hør hva han sier:
13 «Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15 stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16 Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud!»
Dette er en veldig praktisk og symbolsk bruksanvisning for åndelig krigføring, formulert med ord og uttrykk fra datidens militærvesen. Mens jeg ser på bildet av en barnesoldat i full rustning, så formes tankene og bekymringene til ei gammel bønn: «Herre, frels oss fra det onde!» Og jeg setter all min lit til at den bønnen blir hørt.