Fastetid – å leve troen
Fastetid - fra barndommen av er det den lilla pappbøssa som lå på kjøkkenbordet og som vi la noen kroner på hver dag, som jeg først og fremst forbinder med fastetid.
Fra mitt voksne liv, er det alle som tar pauser fra sosiale medier, ikke spiser kjøtt eller lengter etter sjokolade som fyller begrepet faste for mange.
Faste er å leve troen, hørte jeg noen si her om dagen. Det hadde jeg sansen for. Faste er å leve troen. En periode hvor du kan ta deg litt ekstra tid til å tenke over hva det betyr at du er kristen. Får troen min noen konsekvenser i livet mitt? Er det elementer i livet mitt som rett og slett er en direkte konsekvens av at jeg er et troende menneske? Hva i verden rundt meg kan jeg ta med meg inn i troen min? Og omvendt; hva i troen min kan jeg ta med inn i den verden jeg møter?
Man kunne selvfølgelig svart «alt» og det er jo sant, men av og til så er det fint å være litt mer konkret. Og hjelp til det konkrete har jeg fått særlig to steder denne fasten.
Det ene stedet er fra organisasjonen med de lilla bøssene, Kirkens Nødhjelp, som med ordene fra Jesaja 58, 6 utfordrere meg til å la fastetiden være ei tid for grenseløs nestekjærlighet: «Nei, dette er fasten jeg har valgt: løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.» Og ikke bare utfordrer de meg, de gir meg også verktøy for å få det til gjennom sin fasteaksjon, sine fastebøsser, regnbuebønner og med sin beslutningspåvirkende kampanje som kan være med på å endre årsakene til urettferdighet, nød og krig. De gir meg hjelp til å leve troen, og gir meg også tro på at det nytter.
Det andre er fra en nyutgivelse som ble lansert på Askeonsdag: «Bærekraftsboka. FNs bærekraftsmål i lys av kristen tro» gitt ut av Mellomkirkelig råd, Norges kristne råd, KFUK-KFUM og Kirkens nødhjelp. Gjennom 17 mål, teologiske refleksjoner, bønner, spørsmål og utfordringer, knytter den verdens felles bærekraftsmål og min tro sammen. Jeg har tenkt å bruke den gjennom hele fastetida. Den gir meg hjelp til å leve troen, og gjør troen jordnær, livsnær og himmelvendt på en gang.
Men tilbake til den lille, lilla bøssa fra barndommen. Trygve Skaug har skrevet et lite dikt om den, og det diktet tenkte jeg kunne være avslutningen på denne lille fasteteksten:
Husker du
at du puttet på
den pengen
i den bøssa
og tenkte
jaja en dråpe i havet
så ble det plutselig
en brønn
Kristine Sandmæl
prost i Lofoten
leder i Mellomkirkelig råd
P.S. Har du lyst til å la deg inspirere? Gå til www.fasteaksjonen.no og til www.bærekraftsboka.no