Det er krevende tider vi nå opplever, både i vårt land og i hele verden. For Den norske kirke har koronaviruset ført til at mye av virksomheten vår må endres. I går bestemte biskopen i Sør Hålogaland etter råd fra Bispemøtets preses og Kirkerådets direktør at alle gudstjenester også i Sør-Hålogaland avlyses fra 18.3.-26.3. Gudstjenestene er samlingspunktet for all kirkelig virksomhet, og det er tjenesten med ord og sakrament i gudstjenesten som på en måte er kirkens mest sentrale innhold. Derfor er det svært dramatisk når gudstjenestene i hele landet avlyses. Men det er også vår oppgave som kirke å være med å berge liv og ikke skape unødvendige risikosituasjoner. Det farlige og meget smittsomme koronaviruset har nettopp menneskelige fellesskap som nedslagsfelt, mennesker som er sammen er mest utsatt for smitte. Derfor er vi nødt til å begrense muligheten for at smitten brer seg ved å innskrenke muligheter til å samles. Det er også et mål for kirken å her følge Folkehelseinstituttets retningslinjer, og slik være med på den livsviktige dugnaden som nå må til på alle nivå i samfunnet.
Men vi skal fortsatt være kirke! Derfor legger vi til rette for både dåp, vigsel og begravelser, men det vil være klare begrensninger på hvor mange som kan delta, og alle smittevernregler skal følges. Det er kommunehelsetjenesten som fastsetter hvor mange mennesker som kan være samlet til et arrangement, derfor vil det være forskjellig fra kirke til kirke avhengig av bestemmelsen i kommunen. De lokale kirkelige myndigheter, kirkeverge, prost og forrettende prest vil være i dialog med de som ønsker kirkens tjenester, og utfra de retningslinjer som er lagt vil vi forsøke å lage så fine seremonier som mulig.
Begrensninger på antall mennesker som kan være samlet og oppfordringen om å ta smittevernet på alvor gjør at også trosopplæringstiltak og diakonale arrangement ikke avholdes nå. Det vil dessverre heller ikke være mulig å ha åpne kirker for lystenning og bønn, selv det er det forbundet for mye risiko med.
Akkurat nå kan vi være glade for at vi har godt utbygde digitale muligheter i vårt land. Prestene er oppfordret til å bruke digitale verktøy, hjemmesider, facebook, instagram osv for å fortsatt være i kontakt med menighetens folk, og det vil bli lagt ut både andakter og bønner på ulike hjemmesider. Vi vil også være i kontakt med barn og unge som er med i våre trosopplæringstiltak på denne måten. Dessuten er det ikke smittefarlig å ringe på god gammeldags måte, og kirkens ansatte vil være tilgjengelig for samtaler og informasjon også telefonisk. Selv om vi ikke kan snakke ansikt til ansikt er ikke kommunikasjonen umulig. Og selv om mange av kirkekontorene nå ikke er åpne for publikum, er ikke kommunikasjonen stengt.
Nettopp nå, når uro og engstelse brer seg blant oss, ønsker vi å formidle at kirken er der, og at vi i mørket ønsker å formidle troen på lyset og håpet. Når det er mørkest er det ikke alltid lett å tro på lyset. Naturen i vårt bispedømme med våren som er i anmarsj, og med midnattssola som vi lengter etter, er et symbol på troen som strimer av lys og håp. Og dette lyset kan nå oss på ulike måter, i en telefon fra noen, i et dikt du leser, eller en salmestrofe som klinger i sinnet. På lunsjandakten på bispedømmekontoret i Bodø sang vi i dag den gamle Luthersalmen «Vår Gud han er så fast en borg», der det står slik i en av strofene: «Han frir oss ut av nød og sorg og vet oss vel å berge». Om vi ikke alltid klarer å tro at det er slik kan vi likevel synge det så sterkt at det gir oss mot til livet i en vanskelig tid. Det gjorde folk før oss, og det er kirkens gode budskap hvordan enn livet er.
I den samme lunsjandakten takket vi Gud for alle som står på i denne vanskelige tiden, står på slik at helse blir ivaretatt, at barna får skoleundervisning og at mange mange deltar med sin tid og sin kompetanse. Og så ba vi for våre myndigheter som har et så stort ansvar, og som skal takle så mange utfordringer. Vi ba egentlig for hele verden, og særskilt for alle de som ikke har de samme ressursene som vi tross alt har i vårt land.
Så ja, kirken er her fortsatt, om enn på andre måter.
Gode hilsener fra biskop Ann-Helen F Jusnes