I november ble det også holdt en konferanse – ARCTICulations of Faith, der kirkens involvering i Bodø2024 ble presentert. I spissen stod kulturrådgiver i Sør-Hålogaland bispedømme Ragnhild Strauman, som har ledet dette delprosjektet. Hun går nå over i ny stilling som senterleder og førsteamanuensis i religionspedagogikk ved Kirkelig utdanningssenter i Nord – VID Tromsø, som tilbyr praktisk-kirkelig utdanning og etter- og videreutdanning til kirkelig ansatte fra mange yrkesgrupper.
Gratulerer både med kulturrapport og med vel gjennomført konferanse!
Takk! Ja – det er en spennende rapport som er kommet. Den tar for seg den samfunnsøkonomiske siden av Kirkas kulturvirksomhet, og det er første gang det vises i tall og kroner hvor stort dette bidraget er. Kunst- og kulturuttrykk er en viktig del av kirka liv, noe som kommer tydelig fram i denne rapporten. Dette var også et tema under konferansen ARCTICulations of Faith.
Først om Bodø2024: Bodø er Europeisk kulturhovedstad i 2024, og et delprosjekt om kultur og tro har vært med fra starten: ARCTICulations of Faith – det må vel handle om hvordan tro uttrykkes og leves i nord? Det ble et i hvert fall et mangfoldig år!
Ja, det viste konferansen som ble gjennomført 10.-12.november tydelig – et stort spenn av tiltak fikk støtte. Her ble erfaringer og opplevelser delt, og det var mye fint!
Det er mange som har brukt sine talenter godt, med kreativitet og et vell av ulike virkemidler og uttrykksformer. Det er laget film, musikkteater, lys- og videokunst, visuell kunst, ny musikk – og mange av prosjektene involverer barn og unge og er samarbeid mellom profesjonelle og amatører. Kirkemusikksenter Nord (KiN) har hatt det administrative ansvaret og holdt i trådene underveis, og Sør-Hålogaland bispedømmeråd har lagt til rette for at kulturrådgiveren har kunnet bruke mye tid på det.
Under konferansen holdt Erik Hillestad foredrag, og han sa bl.a.: kunst og tro er søsken, de har samme mor. Det klinger vel godt sammen med alle opplevelsene fra dette året?
Kunst kan jo uttrykke ting som ikke nødvendigvis har en fasit – som tro også kan. Både kunst og tro åpner opp for opplevelser som kan tolkes på ulike måter. Her møtes det jordiske og det himmelske på et vis, så ja – det er lett å se søskenlikheten mellom kunst og tro!
Og så har Kirkerådet bestilt en grundig rapport om hvordan kunst og kultur i kirka kan måles i penger! Hva er det viktigste med rapporten, tenker du?
Den synliggjør hvor mye kultur kirka genererer, og beskriver en viktig del av kirkas bidrag til samfunnet. Det er jo et samfunnsøkonomisk perspektiv, det settes tall på det. Det kan jo ikke favne hele verdien, siden opplevelser ikke lar seg måle på den måten. Likevel viktig!
Hva har du særlig lagt merke til i rapporten?
Som kirkemusiker legger jeg jo merke til hva som sies om den yrkesgruppen – som jo er den viktigste ressursen når kirka skaper kultur. Det fortelles mye fint! Jeg håper det bidrar til at Dnk og Kirkas ledelse tar tak i dette feltet, slik at det fortsatt kan skapes og investeres i kultur. Da må vi løfte fram kirkemusikerne, som er så sentral i det meste av kulturtiltak i kirka, de er nøkkelpersoner i kulturvirksomheten!
Kvalitet på innholdet i kulturaktiviteten er ikke tema i denne rapporten. Det er det også naturlig at kirka er opptatt av. Vi vet jo at rekruttering og utdanning for kirkemusikere er et stort tema nå, og kirkas ledelse bør følge opp her.
Kirka, med så mange små og store kirker og menigheter, må vel være den mest desentraliserte kulturaktøren i Norge – finnes det noe sammenliknbart?
Nei, dette er unikt! Ingen andre kulturarrangører har en så desentralisert aktivitet, med ansatte kulturarbeidere i alle kommuner, med aktivitet for ulike aldersgrupper, og med utstrakt samarbeid mellom profesjonelle og amatører. Ja, kirkemusikeren kan rett og slett være en gave fra kirka til det lokale kulturlivet.
I rapporten nevnes det at vi har noen kirkelige kultursentra i Norge, bla i Bodø. Kirkemusikksenter Nord KiN. Stilig at vi har et av 4 i landet!
Kirkemusikksenter Nord er faktisk det senteret som først ble etablert, og det får statsstøtte for sin funksjon som kompetansesenter for kirkemusikk i Norge. KiN driver bl.a. orgelfestivalen BIOF, fagsamlinger for kirkemusikere, orgelkurs for ungdom og altså ARCTICulations of Faith ut 2024. KiN har også etablert Norsk Kirkemusikkarkiv, og jobber med utviklingen av dette.
I rapporten er babysang trukket fram som en suksess-aktivitet – hva er det med babysang?
Åpenbart er det en aktivitet som treffer blink på så mye! Det er nybakte foreldre som finner igjen sin egen stemme og tør å bruke den sammen med barnet sitt. Det er ikke vekt på prestasjon, men deltakelse. Det er sosialt og bra med fellesskap for barn og unge voksne i en viktig livsfase. Dette ville det jo være spennende å undersøke nærmere – hvordan opplever de nybakte foreldrene dette? Hvordan drives babysang i de forskjellige menighetene? Kan vi spore en babysang-teologi i Norge?
Og nå går du selv tilbake til akademia og utdanningsarbeid – du har begynt i ny jobb ved KUN- VID Tromsø. Her har du tidligere vært lærer i kirkemusikk.
Hva slags oppgaver blir det nå?
Nå skal jeg være senterleder og jobbe sammen med et godt team for å rekruttere kirkelig ansatte og bidra til kompetanseutvikling. Det vil nok bli mye fokus på å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens utfordringer til oss som kirke og samfunn.
Men da er perioden som kulturrådgiver i Sør-Hålogaland over snart. Du blir savnet av mange her! Hva vil du selv savne?
Alt det fine som skjer i menighetene i hele bispedømmet! Gode kolleger!
Det å være involvert i så mye forskjellig som skjer, møte kirkemusikere og delta når biskopen møter menighetene ved grasrota har vært meningsfullt. Jeg har vært glad for å kunne løfte kirkemusikken og kulturen i menighetene i Sør-Hålogaland; det er mye å glede seg over!
Elin Vangen 27.11.2024