Målet for turen var å bli kjent med Normisjons arbeid. Bangladesh er et muslimsk land(83%) og bare 0,5 % kristne. Bengalerne utgjør 98% av befolkningen og Bengali er det offisielle språket. Landet regnes som et av de fattigste i verden, men har hatt en høy økonomisk vekst. Det er et svært fruktbart land, men mye av landområdene ligger lavt og er utsatt ved flom. Både Ganges og Brahmaputra renner gjennom landet og flom er ikke uvanlig. Bangladesh er selvforsynt med ris. Normisjons arbeid er i særlig grad rettet mot minoriteter/urfolk: blant annet Santaler, Gharoer og Khasier.
Utdanning og skolemuligheter
De fleste barna i Bangladesh har tilbud om 5 års skolegang, men bare halvparten går videre i 6. klasse og bare 5% fullfører høyere utdanning. For å begynne i 6. klasse må mange reise bort fra sine landsbyer. Derfor er det viktig med trygge internat som barna kan bo. Normisjon driver flere slike og vi besøkte to av dem. Det var artige guttegjenger vi møtte, entusiastiske og med drømmer om hva de kunne bli: ingeniører, lærere, prester, doktorer og offiserer. Dette arbeidet er viktig både for de enkelte barna som får skole, men også for å styrke minoritetene. I forbindelse med internatene gir en også en viktig kristen opplæring. Det er også med og styrker deres identitet. Vi besøkte også en skole i en khasi landsby. Her er Normisjon med og lønner lærerne og ungdommene er med i bibelarbeidet.
Martin Luther College
Et av de viktigste møtene våres var med Martin Luther College(MLC). Normisjon har startet denne skolen. Det er 270 elever på skolen som gir studiekompetanse. 100 av elevene bor på internat og kommer langveisfra. På internatene drives kristen opplæring og lederutvikling. Det var flott å besøke internatene og se hvordan guttene og jentene tok ansvar på kveldssamlingene der og i gudstjenesten på søndag. De fleste som bor på internatene kommer fra urfolkgrupper. På skolen går jenter og gutter i samme klasse, det er ikke vanlig i Bangladesh. Det er også muslimske elever på skolen og noen av lærerne er muslimer. Skolen er på den måten et vitnesbyrd om at det går å leve sammen med ulik bakgrunn og religion.
Staten krever at de som driver skole i Bangladesh selv skal eie lokalene sine. Siden MLC i dag leier lokaler er det satt i gang et arbeid for å bygge ny skole. Det er allerede kjøpt tomt et stykke utenfor sentrum og vi besøkte denne og så at de holdt på å gjerde tomta inne. Den nye skolen planlegges med en kapasitet på 1000 elever. Det er noen millioner som nå må samles inn, men dette er et viktig arbeid både for utdanning, identitetsbygging og sosial læring.
Jeg er kommet hjem og ser at Normisjon til nå i år bare har fått inn rundt 30% av det de har budsjettert med til disse gode prosjektene, noe å tenke på når du skal gi julegaver.
Her finner du mer stoff om arbeidet: http://www.normisjon.no/internasjonalt/bangladesh
En liten digresjon
I august i år ble 22 mennesker drept i Dhaka i et angrep rettet mot europeere. UD fraråder ikke folk å reise til Bangladesh, men en ber folk å vise forsiktighet. Vi var anbefalt å mest mulig forflytte oss med bil i Dhaka og være forsiktige. En blir litt skremt i en slik situasjon. Vi var bedt om å være på vakt. Det betyr at en skal se etter mistenkelige, noen som vil skade deg, vil gjøre deg vondt. Det gjør noe med en. Blikk unngås, en ser forbi og ser med uro. Men det skjer noe likevel, et smil møtes med smil. Folk er vennlige. Det kjennes vondt å skulle være mistenkelig og redd for folk og godt når isen brytes. Vi møtte mye vennlighet fra vanlige folk i gatene.
