Høsten 1970 gikk jeg i andre klasse på Rognan barneskole. En dag, ei stund før jul, hadde vi en vikarlærer. Det var ei dame i slutten av 30-årene. Hun ville lære oss en «ny» julesang. Og måten å lære den på var jo først å skrive hele teksten i skriveboka for deretter å synge den.
Andre verset var det som gjorde størst inntrykk på en åtte år gammel gutt:
"Se barna er foran glad i flokk, så kvinner og menn, så kvinner og menn, selv rystende olding tar sin stokk. Til krybben hen, til krybben hen."
En "rystende olding" måtte være vanvittig gammel. Den eldste personen jeg visste om var en mann i grenda vår med store buskete øyenbryn. Han hadde en karakteristisk måte å blåse i kjakene på når han pustet ut. Han var den eneste jeg kjente til som var passert 90 år. I sannhet en "rystende olding" tenkte jeg, og så for meg at han gikk i dette underlige pilgrimstoget som beveget seg sakte mot krybben.
Årene har gått siden dette skjedde, og "rystende olding" er blitt modernisert til "skjelvende gamle". Hos meg skaper ikke den nye teksten like levende bilder som den jeg lærte. Det går jo inflasjon i det meste. En nittiåring er ikke lenger nødvendigvis en "rystende olding" heller. Sist sommer fikk jeg oppleve å bli invitert i 90-årsdag til hun som var en ung lærervikar i 1970. Alderen har nok satt sitt preg på henne også, men hun er høyst oppegående og kjører fortsatt bil.
Jeg er glad for at jeg nylig fikk en anledning til å dele dette minnet fra barneskolen med henne, og takke for at hun lærte oss denne fine julesangen som jeg fortsatt kan alle versene på.
Vi finner den som nummer 59 i Norsk Salmebok.
Nå vandrer fra hver en verdens krok
Nå vandrer fra hver en verdens krok
I ånden frem, i ånden frem,
Et uoverskuelig pilgrimstog mot Betlehem, mot Betlehem.
Se barna er foran glad i flokk,
Så kvinner og menn, så kvinner og menn,
Selv rystende olding tar sin stokk. Til krybben hen, til krybben hen.
For alle har samme hjertetrang
Til julens fred, til julens fred.
Guds kirke i Norge ved våg og vang: følg med, følg med, følg med, følg med!
Og finner du Ham i krybbens hø,
Som hyrder så, som hyrder så, da eier du nok til freidig å dø
Og leve på, og leve på.
Tekst: Jonas Anton Dahl Musikk: Alf Fasmer Dahl
Hør den her med Kari Bremnes og Rikard Wolf fra innspillingen Desemberbarn.