Desember er for de aller fleste en fin tid, men den er hektisk. For hektisk for folk flest. For alt skal jo være klart til jul.
Jul er også uløselig knyttet til minner, og helst de gode minnene. Og mine gode minner går tilbake til alle julekveldene vi feiret på garden til mine besteforeldre. Der fantes ikke dårlig tid eller stress. I hvert fall opplevde jeg det slik. Det var skiløp i gnistrende vintervær med premier til alle, varm kakao og barnetimen på radio. Og så var det julestemning og forventninger i storstova med juletreet med ekte hvite stearinlys og «Stille Natt» på grammofonen. Og god tid – til og for alle. Da var det virkelig jul.
«Stille natt» ble også en viktig salme for meg da jeg gjorde tjeneste i Afghanistan. I krig, uro og nød, var det sterkt å synge denne salmen sammen med 3-400 soldater på julaften i en julepyntet helikopterhangar. Fred og forsoning er viktig for alle.
En annen favoritt jeg har, er «Nordnorsk julesalme», skrevet av Trygve Hoff (1985). Denne ble jeg egentlig ikke særlig kjent med før jeg flyttet hit til nord. Sangen handler om «de evige ordan», og er av noen blitt kritisert for å fremstille nordlendingen og landsdelen på en negativ måte. Denne kritikken synes jeg er svært lite generøs og heller ikke riktig.
Jeg liker Nordnorsk julesalme fordi den trøster og jevner ut ulikhetene, jmf et frigjøringsteologisk perspektiv. Og trøst behøver jo de fleste innimellom også. Det er noe Petter Dassisk over denne julesalmen også – den beskriver sånn livet kan være, trøster og løfter. Mange kan nok gjenkjenne seg i disse ordan.
I år feirer jeg jul alene. Men ensom er jeg ikke og det er så fint og givende å kunne feire julaftensgudstjeneste og synge disse salmene med så mange forventningsfulle mennesker her i Vesterålen.
Når jeg så kommer hjem på kveldinga på julaften, kjenner lukten fra ei langstekt ribbe, åpner noen julegaver, leser noen julekort og ringer familien i andre deler av landet – ja da er det virkelig julefred med Stille natt og Bach sitt Juleoratorium på høytalerene litt utover julenatten.
FRED - Med ønske om en god førjulstid.
Stille natt, hellige natt er nummer 43 i Norsk Salmebok.
Stille natt, hellige natt
1 Stille natt, hellige natt.
Alt har søvn og mørke tatt.
Trofast våker de hellige to.
Varsomt vugger de barnet til ro.
/: Jorden tar himlen i favn. :/
2 Stille natt, hellige natt,
barnet er vår største skatt.
Hyrder vekkes av gåtefull klang,
natten fylles av englenes sang.
/: Kristus, vår frelser er født! :/
3 Stille natt, hellige natt,
aldri ble vår jord forlatt.
Himlen smiler fra barnets munn,
kommer nær i en frelsende stund.
/: Vier Guds fremtid til vår. :/
Nordnorsk julesalme er nummer 24 i Norsk Salmebok.
Nordnorsk julesalme
1 Velsigna du dag over fjordan,
velsigna du lys over land.
Velsigna de evige ordan
om håp og ei utstrakt hand.
Verg dette lille du gav oss,
den dagen du fløtta oss hit,
så vi kjenne du aldri vil la oss
forkomme i armod og slit.
2 Vi levde med hua i handa,
men hadde så sterk ei tru.
Og ett har vi visselig sanna:
vi e hardhausa vi som Du.
Nu har vi den hardaste ria,
vi slit med å kare oss frem
mot lyset og adventsti’a,
d’e langt sør tel Betlehem.
3 Guds fred over fjellet og åsen,
la det gro der vi bygge og bor!
Guds fred over dyran på båsen
og ei frossen og karrig jord!
Du ser oss i mørketidslandet.
Du signe med evige ord
husan og fjellet og vannet
og folket som leve her nord.
Hør Nordnorsk julesalme med Maria Haukaas Mittet