Reimar og Evy Brun, tidligere misjonærer på Madagaskar, var ledere på turen og har skrevet dette reisebrevet:
En av de unge speiderne som var med, forteller:
"Vi ble tatt imot på Madagaskar som en av dem, det så vi på alle stedene vi var på. Dette var det som var så annerledes der nede; du kan bare komme som fremmed, og bli så godt tatt imot".
Ei speidergruppe i Mandrososoa menighet i Antsirabe hadde forberedt vårt besøk og her tilbrakte vi en hel ettermiddag. I Øksnes har vi i tillegg til speidere Menighet og Misjonskonfirmanter. Formålet med turen var derfor blant annet å besøke Øksnes sin vennskapsspeidergruppe på Madagaskar, samt besøke misjonsprosjekter som Det norske Misjonssselskap støtter. Det hadde på forhånd vært en stor strikkedugnad i menigheten; så vi hadde med både babytøy og ullsokker. Vi besøkte også ”Fanja broderie”; kvinnebedriften som broderer dåpsservietter, og for Øksnes menighet også dåpsposer.
Våre gassiske venner på Madagaskar hadde dessuten laget til et flott aktivitetsprogram som vi fikk være med på.; med sandvolley, bålkveld, sang og dans,- og ikke minst en forrykende gospelkonsert! "Sykt bra", kommenterte en av ungdommene, og sier videre: "Gjennom aktivitetene fikk vi bli kjent med de gassiske ungdommene, selv om vi ikke alltid skjønte språket til hverandre".
Etter noen opplevelsesrike dager i høylandet kjørte vi ned mot kysten og overnattet på turen dit i Miandrivazo; Madagaskars varmeste sted. Her var det jammen godt å ha et basseng å kjøle seg ned i!
I kystbyen Morondava bodde vi helt nede på strandområdet, og vi fikk badet og prøvd ut hvordan det er å padle i de lokale fiskernes lakana (trekanoer). Påskeaften kom ei gruppe unge fiskere fra landsbyen Betania med kanoer for å hente oss. Vi skulle få feire påskegudstjeneste med dem. Da vi skulle gå i båtene, var det ikke alle på gruppa som var like trygge:
"Først var jeg litt usikker på båten. På bilder fra tidligere turer til Madagaskar, hadde jo trekanoene sett så stødige ut. Det viste seg da også at båtene var mer enn stødige, så det endte med at jeg bare la meg ned og slappet av, og hørte på når de gassiske roerne sang så fint. Da vi kom til landsbyen, ble vi møtt av flere syngende mennesker som ledet oss inn i kirka. På denne ganske lange gåturen fram til kirka, fikk vi se vår første lemur. Den var nok ikke så glad der den bodde, da den var bundet fast i et tre hos familien som hadde den", forteller en av ungdommene.
Ute i fiskerlandsbyen feiret vi gudstjeneste og fikk servert full middag ute i skyggen under Mangotrærne. Og ved midnatt ble vi vekket av påskesang der vi bodde. Da hadde ungdommer og voksne fra landsbyen padlet inn til byen, for å vekke oss med sang ved midnatt påskenatt.
Selvfølgelig måtte vi til den berømte Baobab-alleen og oppleve solnedgangen der. Vi besøkte også en sykelandsby i nærheten der; en ”toby”; og her ble vi mildt sagt overrasket. Gruppa vår fikk føttene vasket ved ankomst. Vi ble i etterkant fortalt at dette var en tradisjon de hadde; å vaske føttene til de som kom på besøk.
Både ungdommer og voksne på gruppa ble imponert over gleden som selv de fattigste blant de fattige hadde evne til å vise oss. Det var rene julaftenstemning på barnehjemmet i Antsirabe der barna fikk hjemmestrikkede ullsokker og luer fra Norge. Etterpå ble det fotball i hagen med oss norske,- og gleden var stor over nye baller.
Det skulle ikke mye til for å glede et barnehjerte. Det var en opplevelse i seg selv å se gleden, selv over en gul ballong, forteller en av de voksne som var med.
Vi ble ellers kjent med arbeidet blant spedalske, samt arbeidet for kvinner med underlivsskaden fistula. Begge typer sykdommer betyr isolasjon for dem som er rammet, og behandling gir dem livet tilbake. Ikke minst på grunn av det gode arbeidet misjonen har gjort opp gjennom årene, ble vi som kom tatt imot med stor gjestfrihet. Men vi fikk også se stor fattigdom og høre fortellinger om korrupsjon og store sosiale forskjeller. Så opplevde vi også fulle kirker der barn og unge er med i speiderarbeid, søndagsskole og korarbeid. Vi fikk høre gode fortellinger om hjelpearbeid som når fram, og at hvert lille bidrag kan være med og utgjøre en forskjell. Jeg har lært hva pengene går til, at de faktisk kommer fram, og at de virkelig trengs, sier en av årets Øksneskonfirmanter.
Da turen gikk mot slutten, ble vi fraktet med tre småfly opp mot hovedstaden. Også det en opplevelse i seg selv! En ganske så annerledes påske for oss alle, dette. Og en reise der vi fikk nye venner,- for livet.